PermaLiv

Gårdstunet er gårdens hjerte. Kulturlandskapets nøkkel ligger i at man gjør gårdstunene til en kilde for inspirasjon og livsglede til de som bor der. De gamle gårdstunene er Norges sjel. Etter krigen mistet Norge sin sjel, ved at man så gårdstunene som mindreverdige i forhold til den suburbane bunkeren . Gårdene og gårdstunene liksom lå der lik kjøttstykker klare til å parteres, for så å kastes til General Motors, det store uhyret fra Amerika . Arkitekturopprøret Norge | Gårdstunet og gode omgivelser | Facebook Det meste av Norge er nå herjet av GM-Monsteret, tilbake ligger et ribbet land, et skjelett. Selv tapte jeg begge slektsgårdene til Monsteret, det kjennes som å ha mistet sine døtre. Noen få sjeler hever kanskje øyenbrynene og aner at noe er galt, før de haster videre, da karrièren er det eneste de har tilbake som det er verdt å leve for. Moder Norge er ikke lenger verdt å leve for. Vårt nasjonsprosjekt er forfeilet. For gårdstunet var ikke kun gårdens hjerte. Det var nasjon...

Poor Indian farmers are rich in two things: knowledge and biodiversity. The future of food depends on preserving both: Since the 1970s, the number of rice varieties in India has plummeted from roughly 100,000 to 7,000. The massive drop is largely due to the rise of high-yield crops born from the Green Revolution, which helped relieve a strained food supply. However, the extinct rice varieties don’t just signify a loss of heritage and cultural identity in Indian villages – each lost variety is a small defeat in the battle to preserve biodiversity and genetic variation. The ecologist Dr Debal Deb – who has been called India’s ‘rice warrior’ and ‘seed saviour’ – has a creative solution to his country’s vanishing rice problem: a massive seed bank that houses and preserves rare indigenous rice before it disappears. In addition to fighting the long-term effects of monoculture, he’s also working to protect small farmers from shady international patenting practices by documenting and co...

Her om dagen leste jeg en artikkel om humlene våre og hvordan de trues av tapet av det gamle kulturlandskapet, med slåtteenger og beitemark. Men som man sier innen permakulturen, alle verdens problemer kan løses i en hage. Så jeg kom til å erindre en artikkel jeg såvidt hadde lest om polykulturplener, med navnet The polyculture lawn: A primer . For insektenes del er det bedre om man har en «rotehage». La plenen bli en blomstereng, og la døde trær stå. Døde trær er naturens insekthotell. En striglet, kortklipt plen er en grønn ørken for insektene. -  Sverdrup-Thygeson Men det er jo ikke bare humlene våre som ville trives bedre med polykulturplenen, også vi mennesker ville få det bedre. De sterile hagene vi omgir oss med i dag er et uttrykk for et modernistisk og maskinelt verdensbilde, der mennesket er segregert fra naturen. Det absolutte motstykke av et taoistisk, helhetlig verdensbilde. En annen nyttig artikkel er The crucial role cities can play in protecting the h...

Foto: Lans8 Humler og bier er insekter i overfamilien bier. 35 av de rundt 250 humleartene vi vet om i verden finnes i Norge, hvorav seks er direkte truet i vårt land. 27 av våre 35 arter er sosiale humler, som danner ettårige samfunn med dronninger, arbeidere og droner (hanner). Hva kan du gjøre for å verne om humlene? La deler av hagen være gressklipperfri sone. Løvetann og ugress er snadder for humler og bier. Har du blomstereng, husk å slå den etter blomstring. Ta vare på steinrøyser - der liker de seg og legger ofte bol. Ikke klipp ned seljetrærne. Dette er en nøkkelart om våren. Tenk mangfold, med planter som blomstrer både tidlig og sent. Humlene trenger spesielt mye nektar om våren og høsten. Et staudebed som har planter med ulik blomstringstid er lurt, da kan humlene finne mat hele sommeren. Dropp plantevernmidler! Velg humlevennlige blomster. Jo flere blomster, jo bedre - gjennom hele sesongen. Bergmynte og lavendel er urter humler liker og som passer til b...

- Wikimedia . - GP . Oppdaget plutselig dette gamle bildet jeg tok av en gårdsdam ved Hovinsholmen på Helgøya, i en artikkel hos forskning.no. - Fuglene i åkeren kan overleve ved hjelp av bøndene Selv er jeg jo gammel ornitolog og kjenner de fleste fugler både av flukt og av sang. Vi har hengt opp noen fuglekasser og skogen etter elva kan vel anses som naturreservat, var det ikke for alle kraftledningene som går på kryss og tvers. Så bevisstheten er der fra min side! Det holder ikke med tilfeldige tiltak her og der. Vi må skape en bevissthet rundt at alle må bidra på hver enkelt gård. Storsamfunnet må bidra med fornuftige støtteordninger, men bøndene må også ta sitt ansvar som arealforvaltere. Dessverre er storsamfunnet bevisstløse og har rasert enga mi, ja begge mine slektsgårder er ødelagte. Så storsamfunnet får først ta sitt ansvar som arealforvaltere av de gamle historiemaleriene våre, så skal vi som skulle vært stolte småbrukere og kulturbærere ta vårt ansvar ette...

Da jeg stakk hodet ut av døra i dag morges, møtte dette morgenlyset meg. Først tenkte jeg å kaste meg i bilen, men så ble det til at jeg bare grep kameraet og gikk opp på den fine snøhaugen storbonden her i grenda laget til under det forrige snøfallet. Og godt var det, for rett etter at bildet var tatt forsvant denne intense gløden i skyene, og ti minutter deretter kom mjøsskodda i stor fart oppover lia her og dekket over det hele, lik et sceneteppe etter en storartet forestilling. Jeg ble meget fornøyd med komposisjonen, skarpheten og løden, eneste tabbe var at jeg glemte å justere ned blenderen til f/8.0, slik at jeg fikk en iso på 1250. Kunne kanskje kommet ned på iso 640, hvor det skal gå et slags iso-skille på mitt a7III. Så litt grovkornet ble det, men ikke verre enn at skriver man ut på matt papir, kan man nok gå helt opp til A2. Kanskje blir dette minnet fra stabburstunet på Grythengen hengende over sofaen i stuggun på Hamar, hvis hamarsingene besinner seg og dropper sin de...

Fra forskning.no : Å ha en naboprat øker spiring hos chili-frø, i følge ny forskning. Selv når andre kjente midler for kommunikasjon, som kontakt og signaler formidlet gjennom kjemiske reaksjoner og lys, er blokkert, gror chili-frø bedre hvis de gror sammen med basilikumplanter. Dette tyder på at de snakker med hverandre via nanomekaniske vibrasjoner. Forskere fra the University of Western Australia forsøkte å gro chili-frø sammen med, og i fravær av, andre chiliplanter eller basilikum. I fraværet av en naboplante spiret chili-frøene lite, men når naboplantene fikk kommunisere med frøene økte spiringen. Selv når basilikumplantene var adskilt fra frøene ved hjelp av sort plastikk, slik at de ikke kunne påvirke ved hjelp av lys eller kjemiske signaler, fortsatte chili-frøene å spire som om de fortsatt kunne kommunisere med basilikumen. Forskerne registrerte også at dårlige naboer, som fennikel, påvirket spiringen negativt. (forskning.no/SPØ) Skal det spire gjelder d...

Magasinet +KOTE spør; hvem bor i bygda ? Selv bor jeg ikke i bygda, men i en meningsløs forstad av Gjøvik. Dette på tross av at jeg har arverett til to gårdsbruk, som jeg elsker. Aller mest elsker jeg herr Fossemøllens øyensten , en liten husmannsplass i steinrøysa oppunder Totenåsen. Eller mer korrekt, jeg elsker hva dette stedet og grenda det tilhørte var. Tapet av alt Grythengen var fyller mitt hjerte med en slik sorg at jeg ikke klarer å leve med henne. Utsyn mot grenda mi. - Wikimedia . Henry Ford var bondesønn, da han startet opp bilproduksjonen var det bondesamfunnet han hadde i tankene. Han ønsket å gjøre det lettere for bøndene å frakte varene sine til byen, og ellers forskjellige ærender de måtte ha. Bøndene var imidlertid en begrenset kjøpergruppe, så hva skulle man gjøre da samlebåndene begynte å gå på tomgang? General Motors kom med løsningen ved verdensutstillingen i New York i 1939 . Istedenfor å hjelpe bøndene inn til byen, ville de nå satse på å ...

Very informative! Related The Permaculture Research Institute of Europe in Tolfa? The Permaculture Research Institute of Norway in Hurdal?

Big and tasty! At least the cold summer seems to have been good for something. And now we enjoy fresh apples during a very welcome indian summer in September. Wikimedia . Apple pickers at Grythengen , Toten, Norway One apple a day keeps the doctor away! Wikimedia .

For oss som leser OurFiniteWorld vet vi at framtidsbonden ikke har mye av ei framtid. Og absolutt ikke Norge heller, med landet fullt av framtidsbønder som knapt nok vet hvordan å spre kunstgjødsel. Fin presentasjon av NRK: -  Framtidsbonden Les også en meget interessant artikkel om "greenbelts" her . Nasjonalt verdifullt kulturlandskap ettet Knai i Hurdal

Les artikkelen hos Forskning her . Vi verner ikke matjorda godt nok. Her har Norge mye å lære fra Canada. Verneverdig kulturlandskap ettet Knai i Hurdal Canada har enorme prærier og store kornområder. Likevel bekymrer myndighetene seg – underlig nok sett med norske øyne - for jordvern. Provinsen Ontario bevarer grønne belter av matjord, skog og vassdrag rundt den urbane bebyggelsen, det såkalte Greenbelt . Dette er et av de mest vellykkede former for jordvern internasjonalt, og det skjer i et av de raskest voksende områdene i hele Nord-Amerika; prognosene tilsier vekst fra 9 millioner innbyggere i dagens Toronto-region til 11 millioner i 2031. Likevel prioriteres bevaring av matjord. Grønn strek i Trondheim Vern av matjord er blitt viktig i debatten her hjemme også, fra det berømte IKEA-jordet i Vestby, til store uenigheter i Trondheim om en såkalt Grønn strek. Politikerne i pressregionen Trondheim har nylig valgt å utsette å behandle et forslag til Grønn strek som de...

Pål Steigan skriver : – Mineralfosfor har sørget for mat til en voksende verdensbefolkning. Men i nær framtid vil vi oppleve at verden ikke har mer fosfor. Dette skriver ABC Nyheter. Det sier professor Petter D. Jenssen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) om et voksende problem de færreste er klar over: En av hovedingrediensene i mineralgjødsel, populært kalt kunstgjødsel, er fosfor. Det utvinnes av stein i gruver som nå bare finnes i fem land. Problemet er at med verdens forbruk av fosfor, vil de gjenværende forekomstene være tømt en gang i løpet av 2035-2075. – Fosfor er grunnleggende element i alt liv. Uten fosfor, ikke noe liv. Og omvendt: Slipper vi for mye fosfor ut i vannet, dreper vi livet der, sa professor Jenssen. ABC Nyheter skriver videre: – Fosfatstein er en begrenset ressurs. 82 prosent brukes til kunstgjødsel. Og bruken er i ferd med å øke, også til andre formål som dyrking av biodrivstoff og elektriske biler. Det sa dr. Cordell på...

Imagine living in a country where having the freedom to cultivate your own land, tax-free and without government interference, is not only common but also encouraged for the purpose of promoting individual sovereignty and strong, healthy communities. Now imagine that in this same country, nearly all of your neighbors also cultivate their own land as part of a vast network of decentralized, self-sustaining, independent “eco-villages” that produce more than enough food to feed the entire country. You might be thinking it sounds like some kind of utopian interpretation of historical America, but the country actually being described here is modern-day Russia. It turns out that Russia’s current agricultural model is one that thrives as a result of the millions of small-scale, family-owned and -operated, organically-cultivated farms that together produce the vast majority of the food consumed throughout the country. Do Russians have more food freedom and independence than Americans? The ans...

Original article by Nafeez Ahmed in The Ecologist  here . Excerpt: Modern industrial agricultural methods can no longer feed the world, due to the impacts of overlapping environmental and ecological crises linked to land, water and resource availability. The stark warning comes from the new United Nations Special Rapporteur on the Right to Food, Prof Hilal Elver, In her first public speech since being appointed in June "Food policies which do not address the root causes of world hunger would be bound to fail" , she told a packed audience in Amsterdam. One billion people globally are hungry, she declared, before calling on governments to support a transition to "agricultural democracy" which would empower rural small farmers. Agriculture needs a new direction: agroecology “The 2009 global food crisis signalled the need for a turning point in the global food system” , she said at the event hosted by the  Transnational Institute  (TNI), a leading in...

Vanlige hageeiere kan også bidra, gjennom å dyrke sommerfuglvennlige planter som timian, bergmynte og kardeborrearter. - Sommerfuglene trenger flere enger Foto: Michael H. Lemmer

With more than 45,000 sold since 1988, The New Organic Grower has become a modern classic. In this newly revised and expanded edition, master grower Eliot Coleman continues to present the simplest and most sustainable ways of growing top-quality organic vegetables. Coleman updates practical information on marketing the harvest, on small-scale equipment, and on farming and gardening for the long-term health of the soil. The new book is thoroughly updated, and includes all-new chapters such as: Farm-Generated Fertility—how to meet your soil-fertility needs from the resources of your own land, even if manure is not available. The Moveable Feast—how to construct home-garden and commercial-scale greenhouses that can be easily moved to benefit plants and avoid insect and disease build-up. The Winter Garden—how to plant, harvest, and sell hardy salad crops all winter long from unheated or minimally heated greenhouses. Pests—how to find "plant-positive" rather than "pes...

From  The Corporate Enclosure of Seeds Intensifies : "The enclosure of seeds took another nasty turn this week as ag-biotech companies sought to make it illegal to grow, reproduce or trade any vegetable seed or tree that has not been tested and approved by a new “EU Plant Variety Agency.” In effect, unauthorized gardening or farming would be prohibited. The noose of proprietary control over natural processes grows tighter! The ostensible reason for the new EU law is to fix the “complexity and fragmentation” of existing legislation covering seeds. Different EU countries have different seed laws, causing “uncertainties and discrepancies” in market practices and regulatory enforcement. The new law is supposedly needed to “harmonize” the laws, and in so doing, “reduce cost and administrative burdens and support innovation.” But the upshot of the new law is to squeeze out commons-based alternatives to proprietary seeds. Again, the commons is seen as a form of unwanted compet...

Selv elsker jeg urtespiraler, det burde være en i hver eneste hage og barnehage! De er vakre monumenter fylt av liv, og de er sterke sentra i seg selv. Flere av Alexanders verdier for helhet er å finne i en hvilken som helst urtespiral, og samtidig som de er en pryd for øyet gir de mat og helse, og ikke minst inspirasjon. Natursamfunn.no har laget en flott artikkel om urtespiraler, jeg tar med innledningen her, håper denne vil inspirere deg til å lese resten. "En urtespiral er en av de vanligste metodene for å introdusere andre mennesker til permakultur. De er nydelige symboler på bærekraftige løsninger som også følger naturens former og prinsipper, og noe alle kan lage i sin egen hage. Det er sannsynligvis den mest effektive og plassbesparende måten å dyrke urter på, og hvem har vel ikke ønsket seg å kunne gå rett utenfor døra og sanke sitt eget krydder, mat og medisin? Ingenting er sunnere for deg enn den maten du dyrker selv. Vi er ment til å ha en forbindelse med maten...