Skogfinnenes historie og symboltunge flagg
 |
| På Totenåsen var det først og fremst omkring Høversjøen skogfinnene trivdes, men lurer på om jeg ikke har lest noe om at Hersjøsætra opprinnelig også var en skogfinneplass med svedjebruk? Det skal også ha holdt til en skogfinne et sted mellom Kronborgsætra og Hongsætra, men tror ikke lenger noen vet hvor dette var? Sunset byt the Høversjøen Lake of the Totenaasen Hills. Stock-bilde | Adobe Stock |
En knallgod video om skogfinnenes historie, hvor vi også får forklart det symboltunge flagget deres. Kunne enda disse palestinajihadistene bytte ut terrorflagget sitt med dette supervakre og fredelige skogfinneflagget👌 Samme med prideflagget forresten! Selv kjenner jeg meg uansett mer som skogfinne enn som norsk for tiden💓
"They now want to utterly destroy the core heritage of this people by destroying the famous Finn Forest or Finnskogen with massive wind power plants! Everyone, please support Motvind Norge or Headwind Norway, to protect the forests of the Forest Finns or Skogfinnene. They too lived here in the Totenåsen Hills, especially around the Høversjøen Lake. Their flag is so beautiful!" - PermaLiv
Å føy, les dette av Solveig Aunsmo i Motvind Innlandet:
"Styreleder i Norsk skogfinsk museum, Anders Jan Larsson, var tydelig i sin tale: Et vindkraftverk her vil være et nytt overgrep mot skogfinnene. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som kunne gitt grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot bl.a. norskfinnene, vil kunne vise seg å være tomme ord.
Spørsmålene sto i kø.
- Hvordan vektes natur, ro og stillhet og skogfinsk kultur i en konsekvensutredning? Regnes det opp mot kroner og ører? Er det synsing?
- Hvorfor blir det mest attraktive fritidsområdet valgt ut?
- Det går da vel ikke an å utrede et og et vindkraftverk og tro at man finner konsekvensen?"
Oppdaterer med to finneplasser fra søndre Totenåsen:
"Bakkelykkja. Boplass med hustufter, rydningsrøyser og dyrkingsspor fra skogfinsk bosetning NØ-sida av Høversjøen. Påvist av kjentmann Håkon Frodal. Plassen kalles Bakkelykkja."
"Svea ved Steinsjøen. Bosetningsspor fra nyere tid. Omfatter hustufter, rydningsrøyser og andre dyrkingsspor. Sørvendt helling 1 km nord for Steinsjøen. Omlag 100 meter høyere enn Steinsjøen.
Omfatter plassene kalt Kirstislåtten og Vestslåtten. Den solrike vestvendt beliggenhet et stykke ovenfor Steinsjøen sammen med svea-navnet og alderen på bosetningssporene tilsier at dette kan være tufter etter skogfinsk bosetnining.
Påvist av Alf Skålerud.
Folketellingen fra 1910 er Oskar Steinsjøen med foreldre Edvard Jensen f. 1862 og Karen Olsen f. 1868 oppført i Vestslåtten.
I 1910 ble det telt i Jakobstad, Sullestaddelen og Vestslåtten. Ikke telt i Kirstislåtten.
Folketellingen 1891 er det telt folk i Kirstislaatten, men Vestslåtten nevnes ikke.
Ser da ut til at Edvard Jensen bodde der med foreldrene.
Jens Hansen f.1819 fra Hurdal
Anne Olsdatter f.1820 fra Feiring
I folketellingen fra 1875 bor det folk i Kirstislåtten. I folketellingen fra 1865 står det ikke Kirstislåtten, men det er en plass oppført med navnet Slaatten. Dette kan være det samme som Kirstislåtten. Iallefall er Edvard Jensen foreldre og søsken oppført i Slaatten på samme måte som i Kirstislåtten i folketellingen 10 år senere.
Det står oppført i kirkebok-kildene at Jens Hanssen f. 1819 var fra Garsjøen i Hurdal. Det samme gjelder faren Hans Larsen som er oppført med bostedet Garsjøe Eje. Han ser altså ut til å ha vært husmann i Garsjøen."
Siste plassen er like sør for Hersjøsætra, hvilket kan indikere at dette også var en skogfinneplass i sin tid, før det ble sæter her.
***
Var det ikke sånn at vi ble enige om at vi skulle fly litt mindre?
Oppsto ikke nyordet «flyskam» på et tidspunkt, eller er dette noe jeg har drømt? skriver Torbjørn Ekelund." - Harvest
"Man MÅ fly langt vekk for å komme unna all flystøyen og vindturbinene! Plukket 10 liter molte ved Bjørnåskampen sør på Totenåsen i år, hvor flyene lå lavt over hodet i ett sett! I tillegg kan jeg ikke lenger gå opp på kampen for å nyte den engang så vakre utsikta østover, da der ruver tanngardene over Songkjølen og Engerfjellet. Området omkring Bjørnåsen er av de aller flotteste på Totenåsen, nå tapt. Eneste alternativ er å fly til Rila-fjellene og Karpatene, for å få være i fred for flyene! Nå går også Finnskogen tapt for vindkraftsmafiaen, sammen med skogfinnekulturen! Så snart tar jeg nok siste flytur vekk fra Norge for godt, vurderer Brașov i Karpatene!!!" - PermaLiv
Både Snøheia og Finnskogen ligger tynt an for tida, og Totenåsen er i grunnen allerede utradert, så ryker den nyoppdagede vandringsaksen min også, tror jeg bare at det er over og ut:
***
Etter at Raymond Ibrahim besøkte Transylvania, man ser at han er over seg av begeistring, har jeg igjen begynt å vurdere å etablere meg her, hvis Norge nå går totalbananas, hvilket Marius Bache tror vi er i ferd med å gjøre.
I tillegg kom gamlefar med et gammelt bilde fra Karpatene her om dagen, som jeg tok med min EOS 650d, som jeg dessverre kastet da vi flyttet hit. Tror dette kameraet er et ettertraktet samlerobjekt i dag.
Karpatene har vært utsatt for en massiv, ulovlig hogst, men tror allikevel ikke at det kan være verre enn på Totenåsen. Da jeg var på Skålåsen i sommer så jeg at de hogg alt rundt Bergesætra, slik de har gjort det rundt Laupendsætra, og da blir det jo ikke noe trivelig å komme inn på sætrene. Høvernfløyta er bare nitrist nå, og tror ikke det var på langtnær slike flater etter Høverdalen da skogfinnene dreiv med svedjebruk her, som hva det er i dag. Det var vel da skogfinnene som hogg ved til Hurdal glassverk også, vil jeg tro, slik de forsynte de svenske smelteverkene med brensel.
Men vi får krysse fingrene, reddes Snøheia setter vi kursen for Skjolden, hvor jeg bytter navn til Petter-Øyvind Kvåle og går over til sognemål, samt begynner å skrive nynorsk, så får vi prøve å vinne tilbake landet vårt derfra. Tross alt var det her nasjonalromantikerne samledes i Munthe-huset, samt at Ludwig Wittgenstein måtte hit for å tenke klart. Nå ser jeg i siste nummer av Kulturarven at de har satt i stand igjen lauvingsløa etter Wittgenstein-stien også, la merke til at den var nedfalls da vi gikk her. Denne er på 4m2. Tenk det, ei lita lauvingsløe får store oppslag i 100-års jubileet for Kulturarven, mens det flotte stabburet etter Even Helmer på Stabburstunet bryr ingen seg med!
Ellers tror jeg det må bli Brașov😏
