Skip to main content

Den forunderlige mjøståka

Ja, denne mjøsskodda, det er noe forunderlig med den, som var den en levende organisme. Den sveller og krymper, danser og svinser, der den konstant endrer form og farge. Noen ganger danner den liksom store isberg over Mjøsa, andre ganger kryper den innover totenlandet, hvor den legger seg lik et brudeslør over lavlandet. Så igjen sveller den ut og når helt opp til Holmstadengen og enda høyere. Ofte går det et skille omtrent her ved enga mi, et slags grenseland.

Jeg tror man kunne gjort en hel fotokarrière kun på mjøsskodda. Men det er så mye å fotografere her på Toten og i Mjøsregionen. Føler at det haster nå med å forevige det siste lyset av våre forfedres skjønnhet, før det svinner hen, likesom korallrevene. Dessverre, innlandsfolket har mistet all jordnærhet, og jeg tror at vi kommer til å ødelegge alt, absolutt alt, og at global-kapitalistene til slutt kommer og legger alt under seg, hvor vi alle ender opp som slaver for agro-industrien, med unntak av en liten elite, eller den nye adel.

Hvordan jeg skal klare meg, vet jeg ikke? Men dette er en oppgave som må utføres, før det er for seint. På siste styremøte i min gamle bedrift forsøkte jeg å forklare hvor viktig dette er, og at de burde etablere en foto-underavdeling for min gjerning, slik at jeg kunne ha faste inntekter og utgiftsføre alt kamerautstyret, printere og redigerings-programmer. Dette ble mitt siste styremøte.

Men jobben må utføres, selv om knappest noen ser poenget i å ivareta våre forfedres storhet gjennom fotografiet. På samme vis som vi har plikt til å forevige det yrende livet i korallrevene, før de forsvinner. Et vitnesbyrd for kommende generasjoner.

Ja, et vitnesbyrd er det. Da vi fremdeles hadde bedehus her i grenda, brukte det å være vitnesbyrd, hvor de som følte seg kallet, ble oppfordret til å vitne. Så slik er det, jeg kan ikke la være å dele mitt vitnesbyrd, hvor kameramalerpenselen vitner om det gamle Toten, som nå snart er borte. Ikke minst Bedehuslandet over Totenåsen.

Dessverre strekker ikke tiden til og jeg begynner å bli gammel. Fotografering er et enormt emne, de nye kameraene er utrolig kompliserte, samt ikke minst redigerings-programmene. Har lenge tenkt å lære meg Capture One, men nå begynner jeg å undres om jeg ikke bør satse på Darktable, da dette er et "commons". Adobe går med hundrevis av millioner i overskudd, og man føler man blir blodsugd. Så kunne vært morsomt hvis vi fotografer fikk et skikkelig alternativ, som er vårt!

"Darktable imponerer som gratis fotoapp"

Skal se om jeg får lagt til noen flere skodde-bilder her fra Innlandets dronning etter hvert. Ja, dette er hva mjøsskodda er, et dronningslør. Vi burde hatt større respekt for vår dronning og Prøysens land.

Man samme hvor heslig vi mennesker lager det til her rundt Norges innlandshav, sløret vil vi aldri klare å rive av vår blå dronning. Sitt slør vil hun bære med stolthet og verdighet, for all evighet!

-Wikimedia.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Tårevandringer III

The original form of Anglo-American conservatism, that of Edmund Burke, explains why the current situation is bad and why we should have avoided it. It tells us that society is extremely complex, it can’t be designed or reduced to a single principle like equal freedom, and it takes a long time to evolve, so if you have a reasonably functional society you shouldn’t wreck it, and if you’ve unsettled an inherited social order you should step back and do what you can so it can re-establish itself. It’s hard to see how any of that can apply in an age of institutionalized revolution symbolized, for example, by an ever more radical and sacralized principle of inclusiveness. - James Kalb- Why Liberal Governing Elites Seek to Neutralize Social Issues

Selv orker jeg ikke lenger å leve mitt liv begrenset til den sosiale kontrakt, det burde være klart for alle nå at vi kan ikke leve sammen slik, og at vi må reetablere husmannstroens kontrakt, den Klaus, Even Helmer og Johan Albert hadde som fund…

From Ideology to Technology

Michael Mehaffy and Nikos Salingaros are running a series of essays in Metropolis Magazine at the moment, they are all published here. I’ve no idea how long the series will run — hopefully forever. Anyway, it’s time to introduce this series to permaculture people, and I’ll be concentrating on the first five essays about the technologies of Christopher Alexander.

The essays on Alexander’s technologies in chronological order:
The Radical Technology of Christopher AlexanderThe Sustainable Technology of Christopher AlexanderThe Pattern Technology of Christopher AlexanderThe Living Technology of Christopher AlexanderThe “Wholeness-Generating” Technology of Christopher Alexander
The 20th century was the century of ideologies, but it all ended in mindless consumerism. So obviously, ideologies alone are not the answer, although they can hold many a truth and be a tool to unite people behind a common endeavour. Still, all this is pointless if the people do not have the right tools, or even worse…