Depresjonens tidsalder (2026 - 2726)
 |
| Image shot by the Einafjorden Lake, Toten, Norway, in fall. Stock-bilde | Adobe Stock |
Bjørn Andreas Bull-Hansen gjør det helt klart at vi med år 2026 har gått inn i Depresjonens Tidsalder med full styrke. Dette er året alle jubileene i Grythengen er unnagjort, hvor det også er 50 år siden slektsstevnet for vår grein av Holmstad-slekta, som egentlig er ei fossemøllingsslekt, på Kronborgsætra i 1976. Da var det samlet hundrevis av fossemøllinger på Kronborgsætra, alle proppfulle av stolthet, hvor vi alle ble proppet fulle av Totens beste kokk, Odd Seljeflott.
Forresten trodde kona at seljeflott var en flått som holdt til i seljetrærne, det var ikke før hun ble klar over at ei klassevenninne av minsta heter Seljeflott, at hun fikk oppklart misforståelsen.
Nå, 50 år etterpå, hater alle fossemøllingene på Toten, omkring fem prosent av totningene, Fossemøllen II fra dypet av sin sjel, hvor de kun ønsker å glemme vår historie, samt utslette minnet om seg selv.
Dette er enda mer tragisk, da det var her Even Helmer fullbyrdet den vestlige sivilisasjon, under den gylne tiden (1885-1914).
Slik at historiemaleriet vårt var universets viktigste Gesamtkunstwerket, langt viktigere enn Astruptunet, som fikk Europa Nostra - prisen nå i 2026, hvor vi var i 2024.
Her ser jeg at Bonțida Bánffy Castle i Transylvania fikk denne prisen også:
Hvor langt man har kommet inn i Depresjonens Tidsalder i Romania, veit jeg ikke, men etter Raymond Ibrahims enorme entusiasme over Transylvania, fikk jeg lyst til å trekke meg tilbake i Brașov eller Sighișoara.
Men først vil jeg besøke Sofia og Budapest, hvor jeg ser at den statlige operaen i Budapest også fikk samme pris, så da får vi ta en titt på dette, hvis vi kommer oss dit.
Videre døde kong Harald V i 2026, han ble 89 år gammel, like gammel som Ovren Mikkelson. Dette ser jeg også som en bekreftelse på at vi nå har gått inn i Depresjonens Tidsalder, hvor kong Haralds bortgang representerer avslutningen på en epoke.
Personlig er jeg av den oppfatning at vi ikke kan komme oss ut igjen av Depresjonens Tidsalder, før kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, igjen ligger som et levende elvebruk, ved stenelven Grýta.
Men å hente tilbake Gesamtkunstwerket vårt er ikke gjort i en håndvending, slik som for Astruptunet, hvis dette overhodet er mulig? I så fall er vi dømt til å leve som funksjonelle melankolikere til evig tid, i beste fall, hvis vi får innført lommedemokratiet til kaptein Bongard.
Det vanskeligste blir å finne igjen den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, som var fundamentet for troen vår. Da hverken nåden, Skriften eller troen er nok alene, fordi uten den magiske brønnen, som bare flommet opp og aldri gikk tørr, ikke engang under tørrsommeren 1947, er det ikke noe morsomt å tro på Jesus. Og som rokokko, nyromantisk seinpietist, er selve poenget at det skal være morsomt å tro på Jesus, ellers er det ingen vits i.
Slik jeg ser det vil det ta 700 år å hente tilbake Grythengen, 100 år for folk til å våkne, 100 år til planlegging, og 500 år til gjennomføring. Dette er allikevel ikke lengre tid enn hva det gjerne tok å bygge en katedral i høymiddelalderen, som St. Vitus-katedralen i Praha.
Uansett er det ikke snakk om at vi gidder å sitte her i Grythengen og purke i 700 år, vi har gjort nok med å feire alle jubileene våre, samt ta ned historien vår, som også skulle vært nedskrevet. Slik at vi trekker oss ut nå så raskt som vi klarer, og kommer ikke tilbake før tidligst i år 2726, hvis vi er fornøyde med resultatet?
Vi krysser fremdeles fingrene for Skjolden, men ser dessverre Sighișoara som et mer realistisk alternativ, så dystopisk som Norge har blitt.
"Det kommer for meg at det er seint på jorda. At dette navnløse livet som jeg står her og kjenner som en lykke i meg, er dømt til undergang. Jeg ber mine sanser våke, leve og oppleve mens det ennå finnes urørt natur, levende stillhet. For i fremtiden vil teknikken og mekaniseringen skru sin jernjomfru sammen og kvele mennesket langsomt." - Hans Børli"
Utbyggingen av Storåne i Valdres, som tar til i høst, må stå som kroneksempelet på menneskets totale idioti, og selve symbolet for hvorfor 2026 ble innledningen til Depresjonens Tidsalder!
Jeg tenkte på å trekke meg tilbake i Valdres, men ikke tale om at jeg vil bli del av en slik dystopi og dårskap, hvor man ofrer Valdres og Begnavassdraget, for dette såkalte minikraftverket. Hvor denne minikrafta bare forsvinner rett inn i Europas datasentra, slik Bjørn har vært vitne til i Nederland.
Noe slikt ville selvsagt aldri kunnet skje under lommedemokratiet, som er den eneste styringsformen, som er robust nok til å takle 700 år under Depresjonens Tidsalder. Hvor voldtekten av Storåne også må reverseres i løpet av disse 700 årene, i likhet med for Grythengen.
Kaptein Bongard har naturligvis også uttalt seg om vanviddet i småkraftverk:
Men ingen har våknet, og absolutt ikke miljømyndighetene, hvor alle entrer Depresjonens Tidsalder i ørska, uten fnugg av hverken gjenfortryllelse eller renessanseånd:
Joomi Kim, ei ny dame for meg, de er smarte disse asiatene. Spengler, en favoritt av den forhenværende erkedruiden JMG. Uansett kult at Even Helmer klarte å avslutte vår vestlige sivilisasjon så råflott her i Grythengen, før vi entret den sivilisatoriske vinteren, som ihht. Spengler kan vare i flere tusen år. Sett i dette perspektivet skal vi være svært fornøyde, hvis vi klarer å kjempe oss ut av Depresjonens Tidsalder allerede til år 2726✌
