Skip to main content

Photoshop før Capture One

Dette bildet har jeg ikke publisert tidligere fordi jeg trodde det hadde utbrente høylys. Men nå har Lr CC fått viser for klipte høylys, og det viste seg at de ikke var klipte:-)

Lr Classic orker jeg ikke å lære meg, det blir først Ps så C1.

-Wikimedia.

Hittil har jeg tenkt på Capture One (C1) som et alternativ til Photoshop (Ps), men Sony-hateren Theoria Apophasis fikk meg til å innse at dette er feil tankegang. Det finnes intet alternativ til Ps, og selv de som kan mest om dette programmet kjenner kun til 40% av mulighetene. C1 er et alternativ til Lr og er definitivt best for Fuji og sannsynligvis Sony.


Derfor har jeg kommet til at skal jeg ha selvrespekt som fotograf, må jeg bare lære meg grunnleggende Ps, kanskje så mye som 4%. Deretter kan jeg gå over til C1. Hva som har holdt meg tilbake er at Adobe Camera Raw skalerer feil på min Dell 13", men klarer jeg ikke å leve med dette, eller ikke får Adobe til å fikse feilen, får jeg skaffe meg en ekstern monitor.

Så nå blir det å investere i ei skikkelig mus neste gang jeg skal til Gjøvik, så får jeg bare sette meg ned og drive på, til jeg har grunnleggende Ps under fingrene. Begynner å gå seg til med min A7III, faktisk synes jeg nå min gamle 70d har mer kompliserte menyer, så det er rart hva man venner seg til.

Men selvsagt, jeg skal fortsette å ta bilder, masse bilder, så får disse videreeksponere seg til hva de vil i fortsettelsen. Man får ta bildene først, så får prosjektene komme som en videreeksponering, mine egne eller andres. Kanskje en litt utradisjonell tilnærming, men det er slik grendepoesien min har kommet til liv, så hvorfor da ikke andre prosjekter?

Dessuten har forfallet av våre forfedres gullalder blitt så voldsomt nå, at det ikke finnes noe håp om å stanse raset mot avgrunnen og juggelalderen. Eneste mening som er igjen er å dra på gulljakt med kameramalerpenselen, for å forevige de siste rester av gullalderen før alt forvandles til juggel. Ser jeg har ca 15000 fotografier på Wikimedia, målet må være 1.500.000 fotografier tildelt allmennheten før jeg vandrer. Skal jeg få til dette kan det nok bli ganske så mye vandring i forkant også, hvilket jeg ser fram til.

Alle som vil støtte meg i min jakt på gull fra Mjøslandets gullalder, som sponsorer eller på annet vis, er hjertelig velkomne...

Relatert


A Conversation with Nature

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Hårdåg i engen I

Følg "Hårdåg i engen II"!







Det kommer en tid da historien skal skrives. Våre etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frøyværing
Selv fotograferer og deler jeg først og fremst for våre etterkommere, slik at de kan ha en historie å skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil være det. I likhet med Volden vil vi snart også være utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle være her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i går kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grønne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstår at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen født!