NPC - molboene

Gatefoto fra gamlebyen i Fredrikstad, eller Festningsbyen, fra vår avskjedsturne for Norge til Hans Nielsen Hauge - senteret på Rolvsøy sommeren 2024.

Denne turneen har jeg nå kommet til at må avsluttes i nordlys på Senja, da mer spektakulær avslutning for Norge kan vel ikke tenkes!

Herbs on the street from The Old Town or Gamlebyen of Fredrikstad, Norway, in August 2024. Stock-bilde | Adobe Stock

Hoisann, at jeg hadde tenkt å avslutte avskjedsturneen vår på Senja, hadde jeg glemt. Hadde håpet å følge opp besøket på Haugesenteret med et besøk i Vingelen kopargruve i Tolga med Sara Oust i år, Norges første bedriftsleder og forkynner, men ble bare til at jeg omsider kom meg opp på Høgronden på mirakuløst vis.

Men Vingelen kopargruve har topp prioritet i 2027, og kanskje avslutter vi bare hele norgesturneen vår der, da det ser ut til at alle NPC'ene her til lands kjører fedrelandet lukt i Helvetet😵


Nå er det vel omtrent akkurat ett år sida jeg satt i stua til Ole fra Kvitsand, da jeg måtte til Japan Photo på Lillehammer et ærend, etter å ha mistet linsedekslet til min Fujinon 27 mm pannekakelinse i blåbærlyngen i Kalvberget på Totenåsen. Og de hadde to stk. 39 mm linsedeksler liggende de, sikkert de eneste to i hele Innlandet, slik at jeg tok med begge to.

I gammelstua til Ole hadde vi det så utrolig hyggelig, det var som om vi hadde kjent hverandre hele livet, selv om dette var første samtale. Siden har jeg ikke hatt en eneste samtale med noen i Mjøslandet, slik at jeg må nok tilbake til Kvitsand en tur, skal jeg få til dette. Fordi jeg tror sannelig at Ole fra Kvitsand er den siste personen i hele Mjøslandet, som har tilbake en tilstrekkelig kombinasjon av intelligens, kunnskap og refleksjonsevne, til at det er mulig å føre en sivilisert samtale.

Resten er NPC'er, jeg ser det i øynene på dem når jeg er på Lena og handler, det er absolutt tomt der inne. De har ingen evne til fortryllelse, ingen nysgjerrighet, ingen røtter, ingen livsmening og intet ekte fellesskap. De søker kun sammen som bygdedyr, for å kjenne det falske fellesskapssubstituttet i å baktale de som har tilbake et lite glimt av personlighet og egenart et sted langt nede i bevisstheten. Ja, som kanskje tom. har bevart enkelte epigenetiske minner fra sine forfedre, de rokokko, nyromantiske seinpietistene i Øverskreien og over Totenåsen. Disse siste karaktermennesker, velferdspietistene, før de ble slukt, tygget, fordøyd og spyttet ut igjen av velferdsstatens fordervede vesen!

"DIFFIDENT MEN", hvilket herlig begrep😁 Ikke bare er de diffidente patetiske, slik som NPC'ene, de er avskyelige kujoner😜

Popular posts from this blog

Skogfinner & nyromantiske seinpietister

Arbeidsmarkedstaker-prostituert

MAN & Vålsjøelva i skøyve