I kjølvannet av Venezia

Du verden hvilken forskjell det var på Romas og Venezias urbane fundament! Er nå tilbake fra Venezia, hvor jeg i etterkant ser at jeg har begått en rekke lovbrudd. Jeg har sovet på bakken på torgene, matet duene og sittet på kirketrappene. Men heldigvis hadde jeg ikke med stormkjøkken og kokte kaffe på torget, slik jeg gjerne gjør, da jeg elsker stormkjøkken, det er noe eget med denne superenkle men effektive innretningen som tiltaler meg. Primusfolket kjenner jeg bare på angst ovenfor, denne kompliserte saken. Kanskje kommer det av at jeg har et komplisert sinn og derfor trenger enkel teknologi som motvekt? Uansett, koker man kaffe i stormkjøkken på torget, vanker det 12000 kr. i bot og utvisning fra byen!

Her, ved Campo Santa Margherita, satte jeg meg ved en vegg og sovnet. I etterkant har jeg fått vite at dette er strengt forbudt, hvor man risikerer 3500 kr i bot. Hadde jeg i tillegg tatt med det lille stormkjøkkenet mitt, som jeg elsker, og kokt meg en kaffekopp, ville det vanket ytterligere 12000 kr i bot, samt utvisning fra byen.

-Wikimedia.

Men det er ikke bare USA som kollapser, eller som har kollapset, da det der som her kun er skallet som er tilbake, og det samme i Venezia. Venetianerne flykter byen og overlater den til turistene og utlendingene. Det samme her, er tilbake på Grytheplatået hvor mine forfedre har levd som husmenn i uminnelige tider. Men jeg orker heller ikke mer, etter at mine forfedre nådde toppen av rural kultur sammen med Totenåsens apostel. Men bare skallet er tilbake, her finnes kun bruddstykker, og å vinne tilbake stolthet og verdighet, ser jeg på som stadig mer umulig.

Å vandre etter Olterudelva, denne gamle kulturelva mi, var usedvanlig melankolsk i kjølvannet av Venezia.

-Wikimedia.

Egentlig er det bare Tolfa som er tilbake, sammen med bloggen til Steigan, ja jeg bruker ordet blogg, som kultureliten benytter som et skam-ord, og da jeg har blitt en skamming her på denne eldgamle husmannsplassen ved Tjuvåselva, som var slik ei herlig kultur-elv en gang i tiden, og attpåtil blogger på Blogger, synes jeg ikke vi skal skamme oss som bloggere.

Hadde jeg enda fått kona til å bli med til Tolfa! Så kunne jeg tatt toget til Venezia fra tid til annen, for å fotografere verdenshistoriens desidert fremste urbane kultur gjennom alle tider, og ellers ri rundt på Tolfa-sletta med cowboyene. Lenge siden jeg har ridd nå, men jeg fikk min første hest som seksåring og har ridd over det meste av Totenåsen.

- PermaLiv

Som barn red jeg over tunet på Holmstadengen hundrevis av ganger, uten å reflektere stort over historien til stedet. Når jeg begynte å gjøre det, oppdaget jeg at hele min kultur, min teknologi, min tro, kulturelva mi, enga mi, grenda mi og den urbane landsbyen min, har gått tapt og fortapt.

-Wikimedia.