Tanker fra Venezia

-Wikimedia.

Ja tenk det, i natt har tankene fosset, men det gjør ikke noe, da det også fosser ned ute, og snart setter vi oss på toget fra Venezia til Milano. Venezia, en vidunderlig by omgitt av 1960-talls industri-galskap. Ikke noen god tid til å fotografere om sommeren, men har blitt kjent med byen og gjort unna 10 på topp etc, slik at neste gang en gang i løpet av vinterhalvåret, kan man vie seg helt til fotografiet, men da med vidvinkel, som jeg ikke rakk å få før turen.

-Wikimedia.

Av hva jeg tenkte på er om jeg skal fortsette å kjempe for Totscana? Om jeg skal være både ridder og tårefotograf? Eller om jeg skal la totiban overta hele Totistan, og kun vie meg til tåre-fotografiet? For jeg er totscaner av hjerte og sinn, og når jeg opplever hvor vidunderlig ekte italiensk urbanisme er, da blir jeg bare så uendelig trist over det bilbunker-helvetet mitt elskede Totscana har blitt. Det finnes ikke lenger noen positiv energi tilbake i Totscana, det ble intet Tolfa for to ved Kværnumsstrykene, og det hellige skal vanæres. Var i Markuskirka i går, og snakker om å ære sin helgen! Men se hvordan det står til med hjemmet og arven etter apostelen i Holmstadengen, Totenåsens apostel! Nei, jeg er av de siste totscanere, det finnes en håndfull til, men terrorveldet til totiban har underlagt seg hele mitt landskap og min fedrearv.

-Wikimedia.

Fordi jeg er totscaner er jeg erklært hatist, fordi jeg bøyer kne for min apostel og gråter over Tjuvåselva, kulturelva vår som mistet sin mening, sammen med himmelengene. Følelser og tanker som er forbudt under vårt rådende mediaregime. Og i Totscanas blad er det bare masse gladartikler om nye, dekonstruktive Rausteinshytta på Mjøslandets tak. Selv presten i Balke kirke benytter julegudstjenesten til å oppfordre sine undersåtter til ikke å lytte til slike som meg, totscanere med ekstrem farge-intelligens. Så det er bare tårene tilbake. Og fotografiet. Tårefotografiet.

- PermaLiv

Relatert

– Skjønnheten skal frelse verden!

Hvis man søker skjønnhet i dag, vil man i mange tilfeller anses som en idiot. Se for deg en diskusjon om hvordan man skal bygge et nytt sykehus. Man kan drøfte kostnader, miljøvennlighet og eierskap uten at noen vil løfte et øyebryn. Hvis man derimot spør hvorfor bygget er så stygt, og etterlyser harmoni, farver og utsmykning, vil man trolig hånes og anses som useriøs. - Carl Korsnes

The Future of Cities

Mainstream society continues in its destructive path, manipulated by global interests to destroy the environment and erect ugly buildings, while an isolated minority creates healing environments. Those few must continuously fight a culture war to protect the remnants of humanity from the onslaught of the majority power. Humankind is set up for a post-human split into two parts. - Nikos A. Salingaros

Dessverre beskriver min venn Salingaros tingenes tilstand meget treffende, bedehusslekta og -grenda på Toten er dypt splittet, hvor jeg med litt støtte fra min onkel står alene i en desperat kulturkamp for de siste rester av vår fedrearv. For min innsats er jeg dypt hatet og forfulgt. På mange vis var grenda mi og engene husmannstroens Venezia, men fordi jeg mener dette er jeg en idiot, på samme vis som Dostojevskijs helt. At jeg tilhører den ene prosenten med høyest fargeintelligens, preller av på de fargeløse, og snart forsvinner alle farger fra vår verden.