Rusletur i enga med vidvinkel

-Wikimedia.

Måtte bare ned i dalen en tur for å prøve den nye vidvinkelen, en artig erfaring. Kan jeg bare få bestilt filterpakke nå, slik at jeg kan begynne litt med kreativt fotografi, selv om noen mener lange eksponeringer har blitt en klisje. Synes så synd om Olterudelva, eller Tjuvåselva som den kanskje burde hete, da denne gamle kulturelva i likhet med meg har tapt sin identitet og livsgjerning. Selv begriper jeg meg ikke på alle disse menneskene som ser hit opp mot denne vakre dalen som kaster seg ned fra Totenåsen, uten å felle ei tåre. Hva er de lagd av? Hvordan klarer de å eksistere i hverdagen? Hvordan kan folk ha tro på Toten når de har tapt kulturelva si, husmannstroen og himmelengene?

Du verden hvor nærme man kommer stabburet, og det er herlig, for da kan man lettere eliminere forstyrrende elementer i bakgrunnen. Snart feirer stabburet 100 år, dette skal jeg markere så godt jeg kan her hos PermaLiv, så får resten av totningene flokke seg på nye Rausteinshytta for å hylle moderniteten. Javisst, som den siste husmannstroende har de klart å marginalisere meg maksimalt, men jeg og stabburet til oldefar, vi feirer alene vi, så får resten av verden gå til grunne i fjas og tomskap.

-Wikimedia.

Filosofibjørka til oldefar ved Olterudelva har vært vist her flere ganger, men aldri med så mye luft rundt seg:-) Men snart vil vel tankepolitiet forby filosofering tenker jeg, så da kommer de vel og hogger den ned. Nei, å filosofere, det er skammelig det, og er i alle fall ikke noe en nymoderne husmann skal holde på med!

-Wikimedia.

Filosofistien til oldefar ned til filosofibjørka holder seg forbløffende godt, selv om den ikke lenger blir brukt, da den nå leder opp i det tomme intet.

-Wikimedia.

Olterudelva nedenfor Valbydalen, tatt oppe fra restene av brua. Ja, det er merkelig hvordan Norge har gått til grunne, både på makro- og mikronivå, fra himmelengene til Frøya. Ikke noe er lenger som det skulle være, hvor kun bruddstykkene er tilbake.

Men knappest noen bryr seg om noe som helst lenger, og har man bitte litt fargeintelligens, da er det over og ut i et samfunn som er i ferd med å miste alle fargenyanser.

Imens nynner Olterudelva på sin vante sang, hvor hun koser seg med gamle minner, rike minner.

-Wikimedia.