Kulturøkologisk sorg

Absolutt vidunderlig artikkel fra Frøya om kulturøkologisk sorg!

-Styggedommen dere rapporterer om er sorg

Øyfolk er i likhet med alle andre formet av det landskapet de har vokst opp i, og det landskapet som har vokst inn i oss.

Det som er spesielt med øyfolk er at øya er en liten synlig og begrensa verden som har alt det som en verden skal ha: historie, minner, kjære samleplasser, stolte samleplasser, sorgfulle samleplasser, naturopplevelser, utsyn til alle horisonter, og at alt dette er en del av vår personlighet – like naturlig som vårt bygdemål, vår tenkning og vår måte å uttrykke oss på.

Alt dette kan man selvsagt ikke vite når man har slitt karrieretrinnene i bank, finans, næringslivspresse og andre mulige karrierestiger fram til direktørstoler.

Det hadde vi heller ikke ventet. Men vi hadde forventet litt ydmykhet, og kanskje tilløp til empati før man fyrte løs fra hofta! Vi hadde forventet litt vitebegjær, og kanskje en spørrende holdning: hva er det dette egentlig dreier seg om?

Selvsagt ville vi ha truffet direktørene lenge før konsesjonssøknadene ble formulert. Kanskje vi ville ha gjort slik som gamle Gunvald gjorde i dag.

Han fortalte en ung politimann om denne øya som ble befolket for over 10000 år siden - om at dette folkets leirplasser enda kan finnes over alt på øya, mellom torva og grusen.

Vi kunne ha sagt at vi tenker på dette lange tidsspranget når vi setter oss ned ved et fiskevann, lar duppen kysse vannflata - og vi lar stillheta komme med sine syner og visker ut tiden mellom tusenår. Da tenner vi et leirbål i all vår rikdom, og ser sjamanen smile i røyken – og vi nikker til hverandre.

Dette kunne vi ha sagt. Vi kunne ha fortalt om sjamanen, at vi spiser samme fisk som han spiste, at ørna fortsatt holder hele øya i sitt overblikk, og vet alt som skjer. - Hans Anton Grønskag

Dette er prosa med masse poesi. Selv kjenner jeg det på samme måte, da enga og grenda mi har blitt kvalt av modernitet, på samme vis som øya til vår kjærlighetsgudinne blir det i disse dager. Jeg kjente på samme håpløshet i møte med min kommune under V/A-arbeidene, særlig fra lederen av byggesak, som så det som sin plikt å knuse denne opprøreren til den progressive liberalismen. Men vi ser denne nådeløsheten ifht. landskapets ånd og historie overalt nå, selv i Italia, hvor straks man trer ut av Venezias gamle bykjerne slås til jorden av et kjempestort kaboom, hvor all åndelighet er fratatt tingenes tilstand.

For ja, jeg tenker på min tippoldefar som ble frelst av Totenåsens apostel, når jeg spiser av fossemøllings-eplene ute på tunet, hvor vi deler disses sødme i tid og rom. Og jeg kjenner på en ubegripelig sorg når jeg vandrer etter den gamle sæterstien til mine forfedre mellom Holmstadsveen og Hongsætra, som nå er skitrasemotorveg. Men at slekta og grenda skulle ta min sorg for hat, istedenfor å gråte med meg, nei det er ubegripelig. Eneste forklaring må være at de har forlatt husmannstroen til fordel for skamsamfunnet, som Pål Steigan skriver så godt om.

All respekt for Frøyaværingene! Dere går til grunne med stor ære og selvrespekt! Sammen med Norges kjærlighetsgudinne!

***

Her var det jo bare å hake av. Hyggelig det, å ha en gammel sjel i et ungt sinn. For et ungt sinn må man jo ha, når man har en fargeintelligens kun 1% av 35-åringene klarer å oppnå. Tror neppe det finnes en bedre kombinasjon enn en gammel sjel i et ungt sinn;-)

Selv er jeg svært hardt rammet av kultur-økologisk sorg etter at enga, grenda og den urbane landsbyen min har gått til grunne, sammen med husmannstroen. Når min onkel og hjemmet til Totenåsens apostel forsvinner, er alt dødt. Jeg har mistet min livsgjerning, kulturelva mi fra Tjuvåsen har tapt sin mening, og det er ingen å snakke med, da det ikke lenger finnes noen fra den djupe grenda eller bedehusfolket.

Som Totens mest fargeintelligente 50-åring vet jeg selvsagt hva jeg snakker om, og de som ikke klarer følgende test på fem minutter uten å dvele ved noen av svaralternativene, bør holde munn: https://petapixel.com/2019/06/05/less-than-1-of-people-can-ace-this-color-perception-test/

Jeg har stor forståelse for Olav i Vestby, som valgte hagla. Selv har jeg valgt kameraet. Flaska var uaktuelt for oss begge. - PermaLiv

Ps! Denne kommentaren ble fjernet av Resett. Så dette ble min siste kommentar hos dem. Hos Steigan har jeg aldri fått fjernet en eneste kommentar, så fra nå av blir det kun steigan.no for min del:-)

-Wikimedia.

- Det som ikke er

Knust fjell flyr i lufta på Frøya, øya til kjærlighetsgudinnen vår, men jammen har det falt ned mange gullklumper også, skrevet av sorgfulle sinn som sprenges i filler.

Selv er jeg knust av sorg over Hovdetoppen, byfjellet mitt. Hadde enda Gjøvik hatt flere som folket på Frøya! Dere står urokkelige som fjell! Norges fjell! “Himmel og jord skal brenne, høyder og berg forsvinne, men den som tror skal finne, løftene rokkes ei”, sang vi en gang på bedehuset. Ja, våre fedre sverget troskap til sitt fedreland. Nå har våre ledere brutt våre forfedres løfter. De som løftet fram vårt land. Vi knuser det.