Et land av bruddstykker

-Wikimedia.

Tenkte å campe på Hamar for å få med oss den siste guidingen for Hedmarksmuseet, samt å bade på Ankerskogen, men da vi kom til Hedmarkstoppen camping snudde vi. Trodde dette var ala campingen til Fredriksten festning i Halden, men dette var det tristeste vi hadde sett. Samtidig ble jeg helt overveldet av sorg over et nytt, gigantisk fuglekasse-boligprosjekt nedenfor Hedmarkstoppen, selv skoesker blir livfulle i forhold. Ja, Hamar har en unik mjøspromenade, men de har heller ikke mer. Området mellom E6 og mjøspromenaden minus litt av det gamle sentrum, er ikke annet enn en søppelhaug av heslighet, som liksom presser på for å dytte Hamar sentrum ned i Mjøsa.

Turen var allikevel ikke helt bortkastet, da vi hadde noen returvarer hos IKEA. Etter IKEA, som Ringsaker kommune har kåret til kommunens vakreste bygg, ble jeg enda mer satt ut av Mjøstårnet i Brumunddal enn tidligere, dette er et helt vanvittig øyensår. Så å flytte til Næs eller Helgøya nytter ikke, da man alltid når man skal på handling vil bli eksponert for dette øyensåret. Hva slags tid lever vi i, hvor mennesker er i stand til å begå slike overgrep mot landet sitt?

Hvordan det går med Gjøvik vet jeg sannelig ikke? Får se an til etter valget, kanskje kan det skje et under, men mest sannsynlig blir det nedbygging av Hovdetoppen og Huntonstranda. Så proletariatets by ved Mjøsa vil nok synke hen i egen dritt, man kan ikke skylde på tyskerne heller her, som for de mange topper som pepres som nåleputer med vindturbiner i disse dager. Nei, på Gjøvik gjør man heller drittarbeidet selv:-(

-Wikimedia.

Så hvor skal en stakkars tårefotograf gjøre av seg? Og hva skal han fotografere, når hans land går til grunne? Olemartin Evensen har en sommerutstilling i år han har kalt Bruddstykker. Jeg tror jeg må følge Evensens eksempel og fotografere bruddstykker. De tre fotografiene som illustrerer denne teksten er alle bruddstykker fra Olterudelva, kulturelva mi, som gikk fortapt sammen med himmelengene og husmannstroen.

Men jeg har fryktelig lyst til å slå meg til med et fotogalleri et sted nå, slik som Nigel Danson!

-Wikimedia.

***

Synd at Norge skulle gå med i dragsuget til Tysklands energiproblemer, og at de attpå til skulle starte med Frøya, øya til kjærlighetsgudinnen vår. Ser at stadig flere naturfotografer flokker seg på Færøyene. Tror de satser på grønn turisme istedenfor “grønn” kraft.


"Da må vi ikke ødelegge landet på forhånd med ting som tvinger oss til høyvolum lavpristurisme. Vi må ha et flott land med så få inngrep som mulig, slik at vi kan charge en ordentlig pris for de som får lov til å komme." - Jørgen Randers


Norge oversvømmes av høyvolum lavprisbutikker, så slik sett kan det jo passe at vi også blir et høyvolum lavpristuristland. Et Nilleland. Er det dette vi vil med landet vårt? Eller ønsker vi å bli et paradis for verdens fremste naturfotografer? For Norge, og ikke minst Nordland, står da ikke noe tilbake for Færøyene! Men i Norge er det snart bare bruddstykker tilbake å fotografere, da vi knuser landet vårt. Olemartin Evensen, etter min mening Norges beste fotograf, har en utstilling kalt Bruddstykker i sommer. Har du mulighet, gå ikke glipp av denne!

-PermaLiv

Relatert

How photography can heal your life (Om man ikke kan hele Mjøslandet, så kan man kanskje hele seg selv gjennom fotografiet, i alle fall til en viss grad.)