Thursday, August 29, 2019

Lommetunet - design for fellesskapet

Skal forsøke å få til en egen artikkel etter hvert, legger kun litt til her så lenge, må nedi Skreia en gang og få tatt noen flere bilder. Artikkelen bør hete: "Bygg stort, lev smått!". For slik har det blitt på Skreia og Toten, det er om å gjøre å bygge så stort som mulig og å leve så smått som mulig. I USA forsøker man å gjøre motsatt, samt at vi noen velsignede dager i Venezia fikk gleden av å bo virkelig smått og leve svært stort:-)

Fikk oversendt følgende av Ross Chapin:


Totningene har dessverre ødelagt et av verdens vakreste kulturlandskap og utslettet all rural og urban kultur. Men de vil intet lære! Fremdeles driver de på og bygger meningsløse totenbunkere rundt i kulturlandskapet, som ligger på rekke og rad lik lysorgler i sommernatta, hvor det bygges svære party-plattinger hvor de skåler og skråler og konsumerer landskapet og viser all verden hvor gode gener de har, som har ressurser til å holde på med slik meningsløst tull. Min bestemor fortalte at før i tiden var det en skam å sitte slik ute uten å arbeide. En stor skam. Nå er det stor status. Jo større party-balkong eller party-platting, dess bedre. Apostelen i Holmstadengen ville blitt fly forbannet, var han kommet tilbake til Toten i dag:-(

Når jeg ser dette her blir jeg helt satt ut. Legg merke til den store hogststripa da har hogget bak og til høyre for det gamle Fossenfeltet på Skreia, hvor de allerede er i gang med å bygge nye børstekalkunhauger, for å konsumere hva som var verdens vakreste kulturlandskap, hvor man rett og slett parasitterer på mine forfedres smekre urbane landsby ved Lenaelva.

Ikke nok med dette, men på baksida av Hveemsåsen har boligentreprenørene slått kloa i en gammel husmannsplass, som også skal bygges ned.

Selv mente jeg at man burde satse på chapinske lommetun og tradisjonell biourbanisme, men da ble totningene riv ruskende gale, alle sammen. De tåler rett og slett ikke annet enn Toten-bunkere og subeksurbania, eller Totenpark-prosjektet, visjonert av Le Corbusier i 1935, introdusert av Edvard Bernays ved GM's paviljong ved verdensutstillingen i New York i 1939.

På toppen av det hele har Totens Blad og Oppland Arbeiderblad hele tiden massevis av hurra-artikler hvor man lovpriser Totenpark-prosjektet.

-Wikimedia.

Fantastisk ny artikkel om lommetunene til min gode venn og med-alexandriner Ross Chapin fra USA. Kanskje den beste jeg har lest til nå om de chapinske lommetunene. Tenk det, Ross har nå bygget over 100 lommetun i individualistiske USA, mens i Norge, hvor man liksom skal være så fellesskaps-orientert, tåler man ikke tanken på disse lommetunene. Her gjelder kun de suburbane idealer.

- Designed for Community

Dette er rett og slett en artikkel som må leses av alle med lommehjerter. Så kan svartsteinshjertene få ha de iskalde konsument-suburbene og McMansion'ene  sine for seg selv. Allikevel var det nå synd at disse svartsteinshjertene (etter William Blackstone) skulle kvele Skreia, ja, en utilgivelig tragedie er det!

Sitat fra artikkelen:
Based in Langley, Wash., Ross Chapin Architects specializes in innovative neighborhood design, most notably what he termed “pocket neighborhoods” back in the mid 1990s. The idea evolved in response to a few trends Ross was seeing at the time (and still sees today). The first is the negative repercussions of disjointed neighborhoods at odds with the concept of community. “Suburban and small-town zoning is a setup for garage-fronted houses on wide, empty streets— leaving many of us isolated and disconnected,” he says. “That’s working against what we naturally want, which is social connection.” Second, he points to the fact that over 60% of the housing stock in most communities has just one or two occupants—yet the primary housing option is a family-size stand-alone house.
Til slutt et flott lite sitat fra Kunstler, som har beskrevet den anti-urbane og anti-rurale suburbane, exurbane og subexurbane galskapen bedre enn noen annen:
I don't believe automobile suburbs are an adequate replacement for cities, since the motive force behind suburbia has been the exaltation of privacy and the elimination of the public realm. Where city life optimizes the possibility of contact between people, and especially different kinds of people, the suburb strives to eliminate precisely that kind of human contact. - James Howard Kunstler, "The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of America's Man-Made Landscape", page 189
Mens Fossenfeltet og suburbene er designet innenfor evolusjonens femte lag, er de chapinske lommetunene å finne innenfor evolusjonens fjerde lag.

Her er jammen en til og like bra artikkel om de chapinske lommetunene, fra USA👍

The way we design our communities plays a huge role in how we experience our lives. Neighborhoods built without sidewalks, for instance, mean that people walk less and therefore enjoy fewer spontaneous encounters, which is what instills a spirit of community to a place. A neighborly sense of the commons is missing.

You don’t have to be a therapist to realize that this creates lasting psychological effects. It thwarts the connections between people that encourage us to congregate, cooperate, and work for the common good. We retreat into ever more privatized existences.

Of course, this is no startling revelation. Over the past 40 years, the shrinking sense of community across America has been widely discussed, and many proposals outlined about how to bring us back together.
Underlig er det, nå har jeg bodd her i denne enga i snart ett år, i grenda hvor min slekt har holdt til i generasjoner, men har sammenlagt kanskje samtalt 10 minutter med mine naboer, som jeg stort sett ikke vet hva heter eller hva de driver med. Men så er det da heller ingenting å være stolte over lenger, og vi har intet til felles. Så hva skal man da snakke om? Og hvorfor skal man da samles? Når kulturen, historien og troen er borte. Når all identitet er tatt fra oss...

Og enda en:

- A Revolutionary New Way to Invest in Real Estate

Og mer til:

- The Allure Of Pocket Neighborhoods

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...