Hva gjorde Venezia stort?

Etter den lille turen til Venezia, som min kone bestilte mot min vilje, da jeg ville reise nedover til høsten etter at jeg hadde fått vidvinkel, dessuten elsker jeg høsten, har jeg tenkt mye på hvordan de fikk til dette mirakelet i mudderet. Venezia er jo utvilsomt verdens vakreste by, og dette skyldes nok mye at den også er verdens mest gangbare by, med god margin! Den andre kvelden gikk jeg meg bort på vegen fra Markusplassen til Cannaregio, hvor jeg brukte tre timer på en 10 minutters tur.

Vil forsøke å liste opp noen foreløpige momenter for Venezias storhet:

Det at jeg ikke fikk vidvinkelen til turen var en stor hemsko i de trange venetianske gatene og kanalene. Heller ikke de mange små torgene fikk jeg ytt full rettferdighet.

-Wikimedia.

1) Det at byen er så gangbar med nær 1800 krysningspunkter per kvadrat-"mile", skaper en enorm kontaktflate mellom mennesker, hvor man utveksler informasjon og forbindelser i hverdagen. Til sammenligning har enkelte byer i California ned mot 15 krysningspunkter per kvadrat-"mile", og her treffer man hverandre innhyllet i metallpansere.

2) Å gå med maske var sosialt akseptert, slik at de rike kunne omgås de fattige og de fattige de rike. Overklassen visste derfor hvordan underklassen levde, samt ikke minst motsatt, hvor de forskjellige samfunnslag infiltrerte hverandre hele tiden.

3) Det hang Maria-bilder overalt, som fungerte som overvåkningskameraer. Ble man overvåket av et Maria-bilde gjorde man ikke sitt fornødne i gata eller stjal, da man ikke ville minske sine sjanser i Skjærsilden. Dessuten gjør man ikke slikt i den hellige Guds moders åsyn!

Et Maria-bilde overvåker en minibank i Venezia.

-Wikimedia.

4) Det var strenge regler for extravagant atferd. Ingen fikk lov til å bygge sine palasser lengre fram i kanalen enn naboene, eller å dekorere dem utover det anstendige. Man hadde heller ikke lov til å sette opp statuer eller byster av seg selv på religiøse plasser, selv om man donerte stort til kirka.

5) Men fremst av alt hadde man forsamlingsfrihet i Le Scuole, som var en slags blanding av bedehus, forsamlingshus og skole. Dette var en ordning for lekfolket, hvor nærmest alle i Venezia tilhørte en Le Scuole, det var over 500 stykker av dem. Disse gav sosial sikkerhet, man fikk opplæring i et yrke, de tok vare på enker og foreldreløse barn, man hadde sine representanter hos de styrende og kunne tom. få besøk av dogen. Scuolene organiserte også arbeidsfellesskapene i stor grad. Her fikk man en sterk inngruppe-identitet, hvor ingen var ingenting, med tilhørende sterk lojalitet til sin inngruppe. Slik var man ikke avhengig av slaveriet, hvor hver mann ytte sitt ytterste i hverdagen. Å være håndverker var ikke på noen måte mindreverdig, man var del av en stolt og lang tradisjon!

6) Alt man gjorde var preget av religiøs ærefrykt, ned til hver minste detalj. Man arbeidet ikke således for profitt, men til Guds og helgenenes ære.

7) Man hadde tradisjoner! Livet var gjennomsyret av tradisjoner og ikke av valgfrihet, som er vårt samfunns "hellige gral".

- PermaLiv

Grafittien til venstre ville ingen venetianer utført under oppsyn av et Maria-bilde.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.