Tur til Lommatberget 25. juni 2026

Det var en flott benk på Lommatberget også, den stod rett opp her. Jeg tok et par fotografier ned mot denne åsputten dette fotografiet er tatt fra, innrammet av to bjørker. Får redigere det når jeg får ny laptop til høsten.

Uansett ble dette første og siste tur til Lommatberget, slik som for Tjuvåskampen snart to år tidligere. Nok en perle tapt på Totenåsen.

Lommatberget Hilltop from the Torsæterkampen Nature Reserve of the Totenåsen Hills, Norway, February 2026. Stock-bilde | Adobe Stock

Da ble det tur til Lommatberget, vi dro hele familien, dette var torsdag 25. juni 2026. Opp brukte vi en snau time, ned igjen en drøy halvtime.

Jeg visste ikke om Lommatberget før i romjula 2025, hvor jeg gikk tur til Kolbusætra, hvor det ved flaxloddkassa der stod at det også var ei flaxloddkasse på Lommatberget. Jeg og storesøster tenkte å gå opp dit i vinter, men fant ikke stien opp. I kassa så vi at det hadde vært andre her om vinteren, men det var ikke mange som hadde vært her før oss.

Demonhundene over Stabbursjordet ønsket oss god tur, hvilket jeg tolket som et dårlig tegn, og dette var det også. Jeg hadde håpet at Lommatberget kunne bli vår nye åstopp, etter siste tur til Tjuvåskampen torsdag 19. september 2024, hvor det åpenbarte seg 23 vindturbiner over Songkjølen fra favoritt-toppturen vår på Totenåsen. Men på Lommatberget telte vi 31 vindturbiner, det samme som fra Linhammerbrenna over Torsætra. Slik at da er det kun Fostadvollkampen tilbake i treeren, men dit opp er det kun 700 meter, slik at dette blir ikke mye til tur.

Jeg hadde tenkt å gå Smalhøgda på andre sida av Svartdalen seinere i sommer, men kunne se at ned denne høgda vil jeg også få disse tanngardene rett i fleisen, slik at jeg bestemte meg for å droppe dette.

Så dette var virkelig trist, og nok en spiker i kista for Totenåsen. Jeg har den siste tiden tenkt at skjærer alt annet seg, kunne jeg alltids trekke meg tilbake på Toten med skogsfotografiet i barskogsreservatene her, men fikk helt avsmak på hele Totenåsen, der vi stod oppe på Lommatberget og skuet utover åsene.

Ned igjen fikk storesøster den briljante ideen at vi kan legge ut hytta på Oksbakken gratis på Finn mot riving, altså ikke hyttetomta, men kun hytta. Skal vel noe til, men kanskje med de materialprisene vi ser? Vi ønsker å kun lage til en glampingplass av hyttetomta vår, da med den nye renovasjonsavgifta og en mulig kraftig økning i hytteskatten, synes vi dette får holde. Franskmennene er superglampere, og glamping er egentlig mye morsommere enn hytte, selv om sesongen blir noe innskrenket. Men nå som vi kun kan gå tur til Fostadvollkampen, trenger vi heller ikke så lange sesongen på åsen.

Til uka skal vi til Grünerløkka, men jeg har nå blitt avstandsforelsket i Umbria, om det er noe hold i denne forelskelsen, får tiden vise? I samme artikkel som jeg leste at hytteskatten skal opp, var det også forslag om at exit-skatten skal ned, slik at kanskje kan det være mulig å emigrere til Umbria og åsene der, uten at Statan grafser til seg halvparten av alt du eier og har?

Men kanskje er åsene i Umbria også pepret med vindturbiner, slik som over Songkjølen og Engerfjellet?

Neste familietur på Totenåsen blir til Bergevatnet, da kameraten til gamlefar fortalte at dette er et svært godt fiskevann. Vi har vært ved nordenden tidligere, men der var alt snauhogd. Imidlertid oppdaget jeg i vinter at det fremdeles er skogkledd ved sørenden, hvor det så ut til å kunne være noen fine plasser. Vi tenker å ta med fiskestanga, da dette er siste sommeren storesøster kan fiske uten fiskekort.

Uansett skreiv vi oss inn i flaxlodd-kassa på Lommatberget, en flott plass, nå tapt. Slik er det, livskvaliteten blir borte bit for bit, år for år. Helt uten grunn, da vi kunne innført lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard, NINA, slik at vi kunne begynne å produsere holdbart.

Slik at med lommedemokratiet, kunne vi fortsatt med å gå familietur til Lommatberget!