1000-års riket Norge formelt avsluttet på Tjuvåskampen torsdag 19. september 2024

Min nye fotografiske akse Sognefjorden-Fjellregionen kommer ikke til å vare lenge! Selv ikke om kongen og Luster kommune bygger en herlig urban landsby i dragestil for oss i Skjolden, er det ikke tale om at vi vil leve i Norge, uten at vi kan nyte et vindturbin-fritt skue fra Tjuvåskampen!

Men jeg skal nå allikevel forsøke å få fotografert ned min nye fotografiske akse, før vi stikker til Alpes Mancelles, da jeg ser dette som en del av mitt oppdrag, for å avslutte Norge.

Austerdalsbreen, en brearm av Jostedalsbreen, hadde minket forskrekkelig mye siden jeg og kona sist var her!

Vi fortalte Petter-Jon om dette, hvor han fortalte at han og noen kamerater en gang hadde gått opp brearmen vi ser her til venstre, og over Jostedalsbreen til Fjærlandsfjorden. De hadde startet grytidlig og kom ned igjen i Fjærland seint på kvelden.

Det ville vært fryktelig morsomt hvis også Petter-Øyvind kunne følge opp denne brevandringen, før han slår seg til ro i Frankrike. Men da bør han nok bli i litt bedre form først.

Petter-Jon fortalte også at han hadde fått oppdraget med å bygge vegen som nå går over Fjærland, stamvegen mellom Sogndal og Førde. Det var et navn på denne vegen, som jeg ikke husker, men vi syntes alle det var en fin veg å kjøre på.

Som vi har fortalt tidligere var det Petter-Jon som foreslo, prosjekterte og bygget Lærdalstunnelen, verdens lengste biltunnel. De andre ingeniørene ville ha en 17 km. lang tunnel, som endte et sted oppe ved Stegastein, men Petter-Jon stod på sitt, og fikk til slutt viljen sin gjennom.

Petter-Jon forklarte oss en del om geologien rundt Sogndal, men slik jeg forstod det skulle han nok gjerne tatt oss med på flere turer omkring i Sogn og Fjordane, for å fortelle oss mer om geologien der.

Bestill fadografiet her.

Tror dere ikke minsta hadde rett, det har kommet opp 22 overbevisende grunner over Tjuvåskampen for å stikke til Frankrike så fort som katta i Grythengen stakk til skogs på Laupen, da en maur beit den i øyet!

Så torsdag 19. september 2024 ble min siste tur til Tjuvåskampen, hvor jeg også setter dette som avslutningsdatoen for tusenårsriket Norge!

PermaLiv.MyPortfolio.com: Jubileumsåret 2024 og 1000-års riket Norge

Pussig nok traff jeg på oldebarna til Andreas Berg i berget ned igjen i bratta fra Tjuvåskampen, da det var Andreas som hentet M.J. Dahl over fra Mortens etter den gamle kirkevegen i Hurdal, der han var oppvokst. Hvor dette fikk meg til å tenke på at egentlig var det ikke bare i Grythengen at Even Helmer feiret jubelåret for den vestlige sivilisasjons fullbyrdelse, nei, dette var et jubileum som fant sted over hele Totenåsen.

Men nå er det ingen jubel over Totenåsen mer, det er bare vindterror, både fra Torsæterkampen, Bjørnåsen, og nå da også Tjuvåskampen, hvor da dette var den røde streken for meg! Nå er vredens beger fullt!

Dette må faktisk være vindkraftverket i Odalen, så det er nok da kun Engerfjellet vindkraftverk de har fullført tidligere, hvor da vindturbinene over Odalen har kommet opp i sommer. Dette blir mot sør-øst sett fra Tjuvåskampen, hvor man får denne djevelskapen rett i syningom når man kommer opp på selveste kampen, og da videre ned igjen mot Hurdal.

Så det er tragedie på tragedie. Første sjokk etter sogneturen var at Gjøvik sentrum er totalrasert og stengt inne med de nye profitt-kassene til BaneNor etter Gjøvik stasjon, og nå da vindkraftverket over Tjuvåskampen, som har ødelagt all naturglede for hele åsen vår.

Som sagt peiler vi oss inn mot Alpes Mancelles etter de øvre deler av Sarthe-elven, nærmest mulig den gamle mølla. Sarthe-elven ser ut til å være ei god padleelv, så satser på å få med kajakken.

Tror dere ikke minsta hadde rett, hun kom hjem fra klasseturen i går blid som ei sol, og fortalte at hun hadde sett 20 vindturbiner oppe fra Tjuvåskampen. Lite forstår hun nok av at dette var slutten for Norge, hvor Frankrike er hennes nye hjemland. Heldigvis gav vi jentene internasjonale navn.

Jeg var sikker på at Odalen vindkraftverk var fullført, og speidet etter vindturbiner mot Buskerud, men så fikk jeg hele sulamitten rett i fleisen fra sør-øst.

Så dette ble siste tur til den kampen i hele Norge, som betyr mest for meg. Etter Tjuvåskampen gir vi bare opp kampen mot vindterror, og stikker fra hele psykopat-landet vårt.

Bestill fadografiet av Tjuvåskampen sett fra Kolbu her.

Så til gårsdagens tekst:

Utsynet som møtte meg fra bakruta i subaru'n etter at jeg hadde sovet ut i forsøket på å nå Høgronden💖

PermaLiv.MyPortfolio.com: Avskjedsturne i Rondane og Folldal tirsdag 13. til torsdag 15. august 2024

Jeg må nå bare si at dette er mektigere enn Tjuvåskampen, jeg da. Men nå var minsta på klassetur på Tjuvåskampen i dag, i alle fall hevder hun dette, hvor hun videre hevder at hun telte 20 vindturbiner der oppe fra. Så hun må da ha vært på Østhøgda og sett vindkraftverket over Engerfjellet, annet kan ikke være mulig, selv om jeg ikke har vært på Tjuvåskampen siden vinterferien.

Men jeg tar meg nå bare en tur opp der i morgen, jeg da, for å sjekke det ut, for sikkerhets skyld. Dette måtte i så fall være et vindkraftverk borte i Buskerud eller noe, som jeg ikke har fått med meg, som de har oppmontert i løpet av sommeren.

Skulle så være tilfelle, da er løpet kjørt, da får kona si opp jobben til jul, så forsvinner vi til Frankrike så fort som vi klarer det. Fordi vindturbiner aksepterer jeg ikke i syningom fra Tjuvåskampen😡

Ellers ble jeg nå bare helt paff i dag, tror dere ikke det var ei kassadame på Lena som husket meg fra åsen i vinter, og lurte på om jeg var ute og fotograferte noe mer? Så dette var merkelig, jeg kjenner jo ingen lenger, og husker enda færre. Så det at noen hadde lagt merke til meg og attpåtil husket meg, dette var nå nesten litt rørende😌

Bestill fadografiet her.

Reisefotograf Mitchell Kanashkevich farter stadig rundt i Sør-Amerika med bobilen og familien sin, hvor dattera hans har hjemmeundervisning. Dette har han vel gjort siden hun ble født, så da burde nå vi kunne klare en tid i campingvogn i Skjolden og Frankrike. De har jo da også stresset med å måtte leie seg inn er sted, når bobilen er ute av drift, hvilket nok skjer fra tid til annen, med de veiene de farter rundt på. På den annen side er det nok langt billigere å skaffe seg et midlertidig krypinn i Sør-Amerika.

Ellers ruslet jeg litt nede ved Hoff i kveld, mens eldstejenta hadde konfirmantundervisning, hvor jeg ikke hadde noen glød lenger, hverken foto-glød eller annen glød. Olterudelva er jo aldeles flott der den svinger seg opp mot sagnomsuste Tjuvåsen sett her nede fra, men dette er ei død elv, da både bekkeørreten og elvekulturen er borte fra denne elva. Man ser det så godt herfra, at det er stenelven Grýta som knytter bygda sammen med åsen, så når denne elva er død, da er alt dødt.

Jeg kjente det også på meg da jeg gikk bortover gutua her, at jeg er nå maks 10% Øyvind Holmstad, og minimum 90% Petter-Øyvind Kvåle. Det er Sognefjorden som er mitt landskap nå, hvor min nye fotografiske akse er Sognefjorden-Fjellregionen. Så bygger kongen og Luster kommune en skikkelig urban landsby i dragestil for oss i Skjolden, da bytter vi navn til Petter-Kvåle hele familien!

Uansett, skulle jeg få øye på en vindturbin fra Tjuvåskampen i morgen, da bærer det rett til Frankrike!