Monday, June 24, 2024

Litt om den magiske brønnen nedenfor kjørbrua

Kjørbrua, baljedammen lå to meter ut fra nedre hjørnet av denne. Brønnen lå seks meter ovenfor denne balja.

Bestill fadografiet her.

Var ute en tur, og stemmer det at røret var 5-6 meter, ser det ut til at denne balja eller hva det var har stått omtrent jevnt med nedkanten av den delen av kjørbrua som er i stein. Trolig gikk dette røret i lufta, hvor det tidligere muligens gikk i ei trerenne? Husker far tidligere kalte den en dam, så trolig er dette en gammel dam, hvor man seinere kan ha plassert ei slags balje, kanskje trebalje, oppe i denne.

Røret hadde en så stor diameter som far kunne vise i en sirkel med to hender, og han har større hender enn meg. Her rant det fullt av vann hele tiden, forklarte han, det silderet ikke, det rant skikkelig. Så det var ikke en vanlig brønn man fant nedenfor kjørbrua i Grythengen, dette var et ordentlig oppkomme, helt på høyde med oppkommet i Øvre Nygardsætra, hvor de fremdeles har drikkevannet sitt fra!

Under tørrsommeren 1947 tørket flere brønner ut, hvor de måtte til brønnen i Grythengen, for å hente vann, sa far.

Oppdatering!

"Hei! Røret fra brønnen var et vanlig vannrør i jern (far kalte dette et foil-rør). Ca. 6 meter tenker jeg. Det gikk i friluft." - Jon Helmer Holmstad

Siden røret gikk i friluft, må dammen ha ligget jevnt med den delen at kjørbrua som er i stein, fordi ellers måtte man ha skrevet over dette røret hver gang man skulle under låven for å mate grisene.

Bekreftet! Far var her i dag, han kastet en pinne ned dit dammen lå, og dette var jevnt ut ca 2 meter mot elva fra nedkanten av den delen av kjørbrua som er i stein.

Jeg tror ikke far helt husket hva denne balja utenfor kjørbrua, hvor man også skyllet tøyet etter at det var kokt på vedkomfyren og skuret på trappa under den store årlige klesvasken om våren, var laget av. Så er det noen som husker denne, er jeg takknemlig for flere opplysninger. Skal også spørre far igjen ved anledning, fordi etter en tid husker han ofte litt mer.

Kom også på at jeg har glemt å spørre om det var tak og sveiv for bøtte over brønnen, skal også se om jeg husker på å spørre om dette.

Nye oppdateringer!

Ringte far nå, hvor han fortalte de hadde ei håndpumpe over vasken på kjøkkenet for å pumpe opp vann fra brønnen, på veggen mot finstua mot døra. Pumpestaget svingte de da fram og tilbake, men det var viktig at pumpa var tett. Noen ganger fungerte den ikke, så da tok de bare og hentet vann i ei bøtte. Over brønnen var et enkelt trelokk. Brønnen var alltid full av vann, slik at det var bare å senke bøtta ned i brønnen.

Om sommeren fortalte han at barna gjerne tok med seg en kopp ut, hvor de satt rundt brønnen og drakk vann, mens de så på de to bekkeørretene, som svømte rundt der nede.

Disse var hentet i Olterudelva og sluppet ned i brønnen av Gunnar Opsahl, hvor de fikk svømme rundt i brønnen i 12 år, før de plutselig en dag ble spiddet på høygaffel, mens familien bodde på Lauti på Kløfta.

Far husket enda ikke om balja ut fra kjørbrua var av tre eller blekk, men han helte mest mot at den var laget av tre.

"Kanskje 1,5 m og ca en m. vann (dybde)." - Jon Helmer Holmstad

Brønnen var 1,5 meter dyp, med 1 meter vann.

"Omtrent som på Olavskilden. (lokket)" - Jon Helmer Holmstad

"Tja... 1,5 m. kanskje (diameter på brønnen)." - Jon Helmer Holmstad

Brønnen var faktisk også omkring 150 cm i diameter. Far fortalte den hadde et lignende lokk som på Olavskilden ved Skjeppsjøen, men jeg husker ikke helt dette, så kommer med oppdatering fra lokket ved Olavskilden seinere i sommer.

Som vi ser nedenfor var lokket til brønnen firkantet, og da var nok også brønnen dette. Snakket med far i dag, og det var da ei luke i midten av en trelem. Barna satt da på denne trelemmen og drakk kildevann fra koppene sine, mens de så ned på de to ørretene i brønnen gjennom luka. De holdt da gjerne hendene over øynene for sola, slik at de kunne se godt.

Så dette var hverdagen for barna i Grythengen, man satt rundt brønnen, lekte i Stysjinbekken, og fanget ørret i Olterudelva. I dag alt umulig, kun dataspill er tilbake for barna i Grythengen nå, da all kulturarv er utslettet. Så her kan ikke lenger noen barn få oppleve en verdig barndom, slik som barna til Nils og Eli Grythestuen på 1700-tallet!

Ringte far nå etter at vi var der med høna og hanen i går, for å høre om brønnlokket var rektangulært eller kvadratisk, hvor det viste seg å ha vært kvadratisk. Mener å huske at brønnlokket over Olavskilden er rektangulært, men dette skal jeg sjekke seinere i sommer, og i alle fall før vi flytter til Frankrike!

I morgen er det St. Hans - aften, da skulle vi egentlig holdt det store Grytheng-spelet og drukket Grýta-øl på festsletta øverst i Stysjin. Men her er alle biokulturelle forbindelser avrevet, slik at det å opprettholde noen som helst slags form for levende kulturarv, har blitt umuliggjort😕

Hanen for forresten ut av asken sin og innunder låven på Grue gård, så det var et svare styr å få den fram igjen og inn i det nye buret sitt, hvor den ble liggende helt utmattet. Men nå skal den være i fin form igjen, hvor de to gjenværende hønsene våre ser ut til å stortrives i Hurdal. Trampe skulle selvsagt også vært i pensjon i Hurdal, men han forsvant natt til 16. mai 2024, og har fremdeles ikke dukket opp igjen.

Den siste tiden spiste han visst kun druer og bananer, så kanskje er Trampe på veg til Spania?

Er den magiske brønnen i Grythengen fra Olav den hellige?


Men er ikke Olavskilden firkantet? Var brønnen firkantet? Skal spørre om dette før vi reiser på avskjedsturneen vår for Norge!

"Ja. Lokket var i hvert fall det (firkantet)." - Jon Helmer Holmstad

Brønnen i Grythengen var da altså akkurat slik som Olavskilden ved Kongevegen over Totenåsen, denne ble til ved at Olav den hellige slo på berget, for at hestene og hans følge skulle få drikke. Kan dette bety at Olav med sine menn har vært i Grythengen og slått på berget med staven sin også, og i tilfelle hvorfor?

Hva jeg tror er at Olav har tatt turen oppom krigergården Grjótholmr (Gryttenholm) etter at han kom over Torsæterskaret i år 1021, hvor han fikk så godt Grýta-øl, at han måtte hit ned i kværnenga vår, for å se hvordan dette ølet ble laget.

Mye av grunnen til det gode ølet var det høykvalitets kornet de oppe på Holmrstadir dyrket nedover det næringsrike og godt drenerte Holmstadjordet, hvor de her i Grythengen benyttet vann fra Holmstadbekken, som den gang rant nedover draget i Stabbursjordet. Graver man seg litt ned under stabburet til Even Helmer, finner man skikkelig elvegrus.

Olav den hellige mente nok da at et slikt godt øl, måtte ha skikkelig kildevann, hvor han slo på berget nedenfor kjørbrua, slik at vannet bare sprutet opp!

Hvor da dette livets vann, som gav Mjøslandets beste øl, og som aldri gikk tørt, ikke engang under tørrsommeren 1947, nå har slått følge med overflatevannet og renner i plastrør, hvor den magiske brønnen til Olav den hellige er erstattet med et stort og dystert pumpehus, som durer og går, i tjeneste for SERVOGLOBUS!

Er det noe rart at himmelens krefter nå ser ut til å skulle gjøre ende på landet vårt, slik vi har stelt oss?!?

Reportasje fra Olavskilden ved Kongevegen følger, så følg med!

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...