Branntaksten i Fossemøllen av 1835 - etter oppdrag av Herman Evensen Fossemøllen

Omsider bladde jeg litt i bygdeboka igjen, hvor jeg synes det er veldig morsomt at vi har full oversikt over hva Ovren Mikkelson hadde å fare med, i tida 1838-1844. At han også dreiv sagbruk, hadde jeg glemt. I tillegg til stamperi, hva nå dette måtte være? Samt da to møller.

Tippoldefar, Even og Marthes sønn, er da oppkalt etter Marthes tidligere mann, som døde 29. desember 1836, året etter at branntaksten ble foretatt, slik at han burde egentlig tegnet en livspolise. Vi kan anta at han døde av kolera, eller "den kinesiske kolera", som man var nøye med å skrive, da det var viktig å legge skylda på kineserne. Denne hadde et raskt sykdomsforløp, slik at det er godt mulig han ble smittet under julegudstjenesten i Balke kirke, eller i festligheter i Fossemøllen seinere på kvelden. Koleraen herjet landet på denne tiden.

Man har allikevel selvsagt den muligheten at en yngre bror kan ha gitt ham et lite hjelpende dytt utfor Kværnumsstrykene, hvor han kan ha hevdet at han var brisen og gled på isen. Han ville nok da ikke være altfor ivrig med å kreve mølla, for å unndra seg mistenksomhet, hvor han vel ble skikkelig irritert da Even Michelsen Karsrud (Ovren Mikkelson) kom inn i bildet, som dyktig driver, opplært i smedyrket. At tipp-tipp-oldefar var driver av Fossemøllen, vet vi fra Toten emigrant. Men til slutt klarte man altså da å drive dem ut, hvor Marthe nok da mistet plassen sin foran i kirka, da hun endte opp som husmannskone i Overnengen. Dette på tross av at hun og Even oppkalte sin første sønn sammen etter Marthes første mann, for å sjarmere fossemøllingsslekta! Født på Hveem-Mellom og oppvokst på Tandberg, og godt gift med møllermesteren i Fossemøllen. Marthe felte nok noen bitre tårer i Overnengen.

Til slutt ble da altså uretten gjort godt igjen, ved at Herman Evensen Fossemøllen fikk kjøpt kværnenga Grythengen av Halvor Grythe i 1875. Ovren Mikkelson hadde designet den nye mølla (der telthuset nå står) lenge før dette, før han reiste til Cambridge, Wisconsin, i 1871. Faktisk ble disse planene lagt allerede i 1866, på festsletta øverst i Stysjin, året etter at Herman og Mina flyttet inn i Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen. De hadde da bodd ett år sammen som ektefolk i Overnengen, hvor de fødte Berthe Overnengen, stammor til Nettum-slekta på Bilitt. Så Grythengen er definitivt Fossemøllen II!

Den mølla som står i Fossemøllen nå, eller Kværnum bruk, er ikke den samme som var her, da Even Michelsen Karsrud og Marthe Fossemøllen dreiv denne, som vi ser av branntaksten nedenfor. Skulle vært morsomt å vite hvor etter Lenaelva alle disse byggene lå? Vet noen dette, ta meg gjerne med en tur :-)

Personlig synes jeg det er veldig rart at ingen lar seg begeistre over all den historien jeg og far har hentet fram igjen, som det at Marthes første mann foretok en branntakst året før han døde, slik at vi har full oversikt over hvordan det var i Fossemøllen, de seks årene Ovren Mikkelson var driver her, og hvor da vår Herman Evensen Fossemøllen tilbrakte sin tidlige barndom.

Det er også svært trist at folk omkring her tvinger meg til å bygge mørkevern, når jeg heller skulle bygget minnesti og laget til minnebok over vår historie. De har alle steinhjerter, hvor ikke engang den sterke kjærlighets-historien som er opphavet til vårt Grythengen, klarer å røre ved deres hjerter.

Og fremdeles er det store mengder gamle fotografier, som jeg forsøker å danne meg oversikt over, uten at en eneste etterkommer av Herman og Mina viser den ringeste interesse for dette arbeidet. Og dette til 150-års jubileet vårt.

Begrip det den som kan!

Uansett, jeg så at mølla i Kloppen ble bygget allerede i 1825, så denne har ikke Ovren Mikkelson vært med å designe. Men at han står bak kværna i Grythengen, sammen med Herman og Halvor Grythe, er helt klart!

Bestill fadografiet her.

Alt underbygger min og fars teori, Verkstedvollen, de gamle vegsystemene, samt at mølla ble flyttet til Skreia stasjon og ikke brant eller forfalt, da det allerede vokste større trær inne i grunnmuren da far var barn, og det ikke er brannsprengt stein.

300-års jubileet for flomkværna vår i år, er etter den gamle kværna ved demningen, hvortil det gikk en skåveg fra et Y-kryss øverst i Verkstedvollen, hvor den andre vegen gikk opp til kværnenga vår. At vegen gikk slik, altså ikke fulgte dalsida, men gikk mot kværna, underbygger at kværna i Grythengen var ei viktig kværn i Øverskreien.

Flomkværna må ha hatt en enkel kværnkall, dette ser vi av veita inntil dalsida. Den nye mølla hadde skovlhjul, dette ser vi av steinhylla utenfor veggen til telthuset. Vannet ble ledet fra demningen ned til den nye kværna i ei trerenne.

Far til Marthes første mann het Even Nilsen Fossemøllen, derfor ble både han og vår Fossemøllen hetende Evensen. Hans første barn ble døpt Fossemøllen, mens hans yngste barn ble døpt Kværnum, slik at man nok her har et navneskifte på folkemunne.

Branntaksten til Marthes første mann er nevnt i Totens bygdebok bind I, på side 534:

1835 ble det holdt branntakst på Fossemøllen etter forlangende av Herman Evensen Fossemøllen over 2 kvernbruk, sag og stampehus, som han ville forsikre i rikets alm. brannkasse.

1. Det nedre kvernhus oppført av tømmer og tekket med spon, 11 alen langt og 9 bredt med 2 par melkverner og alt tilbehør. 400 spd.

2. Det øvre kvernhus oppført av tømmer og tekket med spon, 14 alen langt, 12 bredt med 3 par kverner, sikte og grynkvern samt 1 melkvern 350 spd.

3. Sag, oppført av tømmer, 12 alen langt og 9 bredt, tekket med bord, med 1 sagblad og alt tilbehør 150 spd.

4. Stampehus av tømmer, 16 alen langt og 9 bredt, tekket med bord, 1 stampeinnretning og 2 skorsteiner. 100 spd.

Tilsammen 1000 spd.