Skip to main content

Tårefotografen - den siste gjerning og mening

My goal and responsibility is to document how Iceland looks before it’s too late. Iceland is changing rapidly due to climate changes as well as external factors (e.g. tourism and large companies). - Rafn Sigurbjörnsson
Takk Rafn, for at du finnes, og jeg vil gjøre som deg, dokumentere Mjøslandet, Prøysens land og Bedehuslandet, før det er for seint. For mye, altfor mye, er det allerede for seint, altfor seint, men i det minste har jeg klart å dokumentere Holmstadengen før det er for seint. Når jeg er ferdig med engene, skal jeg fortsette å dokumentere resten av mine land, før de forsvinner for godt, og kun fortsetter å leve i fotografiet.
Photography isn’t a contest; it’s about showing your emotional feelings in your work and what story your shot is whispering to you. - Rafn Sigurbjörnsson
Takk igjen, Rafn! Jeg forstår nå at det var fotografiene som visket til meg, og ble til grendepoesi. Det var ikke mine forfedre eller den Hellige Ånd som visket til meg, slik jeg trodde en stund, men ene og alene fotografiet. Uten fotografiet, ingen ord.

Og ja, fotografi-konkurranser skal jeg ikke delta i. Mine fotografier skal ikke være trofeer, men tårer, tåre-fotografens tårer. Tårer over engene, over grenda mi, over Mjøslandet, Bedehuslandet og det gamle Toten. Alt jeg elsker, alt som forsvinner for mine øyne, hvor kamera-malerpenselen fanger inn de siste, falmende lysstråler.
Photography is all about the art of creating photographic emotions. Without the right gear you might miss that phenomenal moment or fail to capture it at all as the light or the moment is gone. - Rafn Sigurbjörnsson
Du har så rett, Rafn, og jeg undres hvor mange tårer som har gått tapt over engene, fordi jeg ikke hadde det rette utstyret? Først må jeg få meg en vidvinkel, slik at jeg kan gå nærmere innpå engene, og allikevel få med alt, den tiden jeg har igjen her.


Så takknemlig jeg er fordi jeg kom over Rafn Sigurbjörnsson, alt står klart for meg nå, og resten av mitt liv vil bli som tårefotografen, den siste gjerning og mening. En tid så jeg på meg selv som tåreprofeten, etter Jeremia, som sørget slik over sitt land og sitt folk. Etterpå tenkte jeg at jeg måtte bli flammeprofeten, lik Jesaja, og la Hovdetoppen forgå i flammer og ild. Men jeg er ingen av delene. Jeg er kun tårefotografen, og grendepoeten, men da grendepoesien ikke er annet enn en videre-eksponering av fotografiet, er denne også fotografi.

Så er Rafn Sigurbjörnsson Islands tårefotograf, og jeg Mjøslandets tårefotograf. Håper våre veger en dag kan krysses?


-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…