Skip to main content

Tårefotografen - den siste gjerning og mening

Reposter denne artikkelen, da Albert Einarsson har en god artikkel om hvor ille det har blitt på Island, nesten like ille som i Mjøslandet. Så ingen tvil om at både Mjøslandet og Island trenger hver sin tårefotograf!

- Island selges bit for bit til utenlandske milliardærer
My goal and responsibility is to document how Iceland looks before it’s too late. Iceland is changing rapidly due to climate changes as well as external factors (e.g. tourism and large companies). - Rafn Sigurbjörnsson
Takk Rafn, for at du finnes, og jeg vil gjøre som deg, dokumentere Mjøslandet, Prøysens land og Bedehuslandet, før det er for seint. For mye, altfor mye, er det allerede for seint, altfor seint, men i det minste har jeg klart å dokumentere Holmstadengen før det er for seint. Når jeg er ferdig med engene, skal jeg fortsette å dokumentere resten av mine land, før de forsvinner for godt, og kun fortsetter å leve i fotografiet.
Photography isn’t a contest; it’s about showing your emotional feelings in your work and what story your shot is whispering to you. - Rafn Sigurbjörnsson
Takk igjen, Rafn! Jeg forstår nå at det var fotografiene som visket til meg, og ble til grendepoesi. Det var ikke mine forfedre eller den Hellige Ånd som visket til meg, slik jeg trodde en stund, men ene og alene fotografiet. Uten fotografiet, ingen ord.

Og ja, fotografi-konkurranser skal jeg ikke delta i. Mine fotografier skal ikke være trofeer, men tårer, tåre-fotografens tårer. Tårer over engene, over grenda mi, over Mjøslandet, Bedehuslandet og det gamle Toten. Alt jeg elsker, alt som forsvinner for mine øyne, hvor kamera-malerpenselen fanger inn de siste, falmende lysstråler.
Photography is all about the art of creating photographic emotions. Without the right gear you might miss that phenomenal moment or fail to capture it at all as the light or the moment is gone. - Rafn Sigurbjörnsson
Du har så rett, Rafn, og jeg undres hvor mange tårer som har gått tapt over engene, fordi jeg ikke hadde det rette utstyret? Først må jeg få meg en vidvinkel, slik at jeg kan gå nærmere innpå engene, og allikevel få med alt, den tiden jeg har igjen her.


Så takknemlig jeg er fordi jeg kom over Rafn Sigurbjörnsson, alt står klart for meg nå, og resten av mitt liv vil bli som tårefotografen, den siste gjerning og mening. En tid så jeg på meg selv som tåreprofeten, etter Jeremia, som sørget slik over sitt land og sitt folk. Etterpå tenkte jeg at jeg måtte bli flammeprofeten, lik Jesaja, og la Hovdetoppen forgå i flammer og ild. Men jeg er ingen av delene. Jeg er kun tårefotografen, og grendepoeten, men da grendepoesien ikke er annet enn en videre-eksponering av fotografiet, er denne også fotografi.

Så er Rafn Sigurbjörnsson Islands tårefotograf, og jeg Mjøslandets tårefotograf. Håper våre veger en dag kan krysses?


-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Tårevandringer III

The original form of Anglo-American conservatism, that of Edmund Burke, explains why the current situation is bad and why we should have avoided it. It tells us that society is extremely complex, it can’t be designed or reduced to a single principle like equal freedom, and it takes a long time to evolve, so if you have a reasonably functional society you shouldn’t wreck it, and if you’ve unsettled an inherited social order you should step back and do what you can so it can re-establish itself. It’s hard to see how any of that can apply in an age of institutionalized revolution symbolized, for example, by an ever more radical and sacralized principle of inclusiveness. - James Kalb- Why Liberal Governing Elites Seek to Neutralize Social Issues

Selv orker jeg ikke lenger å leve mitt liv begrenset til den sosiale kontrakt, det burde være klart for alle nå at vi kan ikke leve sammen slik, og at vi må reetablere husmannstroens kontrakt, den Klaus, Even Helmer og Johan Albert hadde som fund…

From Ideology to Technology

Michael Mehaffy and Nikos Salingaros are running a series of essays in Metropolis Magazine at the moment, they are all published here. I’ve no idea how long the series will run — hopefully forever. Anyway, it’s time to introduce this series to permaculture people, and I’ll be concentrating on the first five essays about the technologies of Christopher Alexander.

The essays on Alexander’s technologies in chronological order:
The Radical Technology of Christopher AlexanderThe Sustainable Technology of Christopher AlexanderThe Pattern Technology of Christopher AlexanderThe Living Technology of Christopher AlexanderThe “Wholeness-Generating” Technology of Christopher Alexander
The 20th century was the century of ideologies, but it all ended in mindless consumerism. So obviously, ideologies alone are not the answer, although they can hold many a truth and be a tool to unite people behind a common endeavour. Still, all this is pointless if the people do not have the right tools, or even worse…