Skip to main content

MC11 - tur etter Olterudelva

Tok en liten trimtur etter Olterudelva sammen med min 50 mm f1.4 EF i dag, for å prøve ut Sigma MC11-adapteret litt til.

-Wikimedia.

Dette er fosseskum som har frosset til is.

-Wikimedia.

Et forlatt traktoregg. Kanskje ble mora drept av krypskyttere?

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Nygardsæterbrua. Jeg valgte å gå over isen.

-Wikimedia.

Jevn stigning i Øverskreien.

-Wikimedia.

Opp mot Vestby, hvor Mina i sin tid inviterte forbipasserende inn til grendas beste rabarbra-pai.

-Wikimedia.

Låven i Holmstadengen.

-Wikimedia.

Konklusjonen så langt er at MC11-adapteret fra Sigma gir utmerket billedkvalitet uten ekstra vignettering. Imidlertid fungerer ikke autofokus like smertefritt som for original FE-optikk, bl.a. på låven i Holmstadengen, som jeg fotograferte i lite lys på f2, var det kun ovenstående bilde som ble skarpt. Dette kunne vært greit hadde adapteret taklet DMF (Dynamisk Manuell Fokus).

Gjorde Mark Gailer oppmerksom på denne mangelen, hvoretter han prioriterte denne oppdagelsen i kommentarfeltet.
Unfortunately I don’t own any Canon lenses to test this out - sounds like a question for Sigma, it is in their best interest to resolve this with a firmware update for their adapters if they want to sell ultra wide-aperture lenses that are easy to fine-tune the focus. - Mark Galer
Det er derfor en viss sjanse for at dette blir plukket opp av Sigma og at de kommer med en firmware-oppdatering for DMF. Av denne grunn beholder jeg linsa ut året. Imidlertid setter jeg den tilbake på hylla, og setter adapteret fast på min EF 100 mm f2.8 Macro, som jeg uansett tenkte å kjøre helmanuelt.

- How to Avoid Blurry Photos

I høst har jeg i vanvare kommet til å fotografere i Auto ISO Fast, men etter at jeg ble klar over denne innstillingen har jeg nå prøvd å fotografere håndholdt med Auto ISO Slower og Slow. Mark Galer fotograferer på laveste auto-lukkertid for håndholdt landskapsfotografi, men ser dessverre at for egen del må jeg nok tilbake til Auto ISO Standard, i alle fall for tur-vinterfotografering.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…