 |
| Her ved Austerdalsbreen var en mektig brearm sist jeg og kona var her for 20 år sida! Notre Dame åpner igjen i morgen! Notre Dame de Paris: A Celebration of Beauty, Restoration, and Reopening - France Travel Tips Ville vi hatt Notre Dame, Karl den store, et kristent Europa, Hans Nielsen Hauge og den norske pietismen, ja ville vi hatt julekvelden, uten Columbanus sin innsats for å samle Europa fra fragmentene etter Romerrikets fall? Men nå ser det ut til at alt var forgjeves allikevel, både innsatsen til Columbanus med sitt irske munkefølge, innsatsen til Hans Nielsen Hauge og haugianerne, kanskje bør vi også nevne Petter Dass? Hvor nå alt smelter vekk og går i oppløsning, akkurat som Austerdalsbreen! Uansett er gjenåpningen av Notre Dame et håpets signal. Takk og lov fikk ikke modernistene lov til å ødelegge Notre Dame også, som vi vel kan kalle for Europas katedral, da Paris er Europas hovedstad. Aldri i verden om vi hadde satt vår fot i Paris eller Frankrike, hadde Notre Dame fått et modernistisk spir! Dette blir akkurat som at vi aldri kommer til å sette vår fot i nye, dekonstruktivistiske Rausteinshytta, samt at vi aldri kommer til å gå tur over Tjuvåskampen igjen, for å la oss eksponere av opptoget av et tivoli fra vindkraftverket over Odalen! Men nå kommer vi da, til Paris, til Notre Dame, til Latinerkvarteret, til Montmartre, samt til Nouvelle-Aquitaine, vårt nye hjemsted. Ser i videoen nedenfor at Nouvelle-Aquitaine faktisk var britisk en periode, og at hundreårskrigene startet her. Kanskje er det derfor så mange engelskmenn har valgt å bosette seg her? Uansett en fordel for meg, da det nok ikke blir mye fransk jeg klarer å presse inn i min gamle hjerne. For jentene derimot glir nok bare fransken inn. Vi skal i alle fall gjøre alt vi kan for å sette Frankrike, og med dette Europa, på rett kjøl igjen! Glacier lake from a trip to the Austerdalsbreen Glacier and the Austerdalen Valley a day of July 2024, in Western Norway. Stock-bilde | Adobe Stock |
Det er rart å tenke på at mens alle disse eksistensialistiske filosofene kjempet med nihilismens spøkelse ute i Europa, opplevde vi i vårt land den mest meningsfylte periode noensinne, i de gylne årene mellom 1885-1914. Hvor denne epoken kanskje fant sitt aller sterkeste uttrykk her i Grythengen, ved stenelven Grýta.
Siden vi ble jaget tilbake hit av universets desidert ondeste covert-høne i 2018, har jeg benyttet tiden til å grave fram igjen historien vår, samt å dokumentere de siste rester av mjøslandskapet på kamera-sensoren. I 2025 feirer vi 150-års jubileum, hvor jeg innen den tid vel må klare å komme meg en tur nedpå dokumentasjonssenteret, for å få dokumentert når Stor-Grythengen ble delt, hvem de åtte var som startet sameiet Olterud sag i 1885, samt hvor mange husmannsplasser det var og navnet på disse under storgarden Gryte, ved folketellingen av 1865. Når dette er gjort, er vel verket fullført i teorien, men ikke i praksis, da all denne historien selvsagt skulle vært samlet i et stort verk til 2025.
"Preserving historic structures is crucial for imparting a city’s history and culture to the next generation, connecting them to the rich fabric of the past. The latest Dong Village project, led by Phase One, exemplifies this commitment to safeguarding cultural heritage. In addition to preserving the region’s cultural legacy, the program aimed to capture and perpetuate historic moments through visual documentation, particularly through the lens of photography. The team which was dedicated to this cause has displayed a brilliant illustration of their commitment, and we express our hope that Phase One will continue to spearhead similar ventures. We are eager to extend our collaboration and contribute to these efforts in any conceivable way."
Samtidig er det isbreenes år i 2025, og dette kan vel passe bra, da Stor-Grythengen har smeltet helt vekk til jubileumsåret vårt. Hvor jeg nå planter til de siste restene av enga vår med skog, for å skjerme Stabburstunet fra et stadig mer påtrengende suburbant ødeland i utkantene.
Nei, disse zombiene kan dessverre ikke motiveres til handling gjennom fotografiet! Ikke for isbreene, ikke for Grythengen, ikke for noenting. De er kun nihilistiske simulasjoner av the Matrix, uten refleksjonsevne eller fri vilje.
Så jeg ser ingen annen mulighet enn å avslutte det hele jeg, for så å vende nesen mot Nouvelle-Aquitaine. Nå veit jeg at Frankrike også er i dyp krise, men i det minste har de ufattelige mengder vakker arkitektur å bygge på, hvilket ikke vi har. Hvor jeg håper å ha samme effekt på Frankrike og Europa, som Columbanus, som også kom inn fra Europas utkanter.
"In the sixth century, Irish monk Columbanus and his disciples established over one hundred centres of scholarship and spirituality throughout a European continent that was divided after the fall of the Roman Empire. A missionary and an outsider from Ireland, he built the monasteries which became Europe's first universities, established a writing system, and risked his life when he demanded leadership from kings and even popes. This beautifully shot investigative documentary travels in Columbanus’ footsteps through Ireland, France, Austria, Switzerland and Italy, uncovering his remarkable legacy and its relevance to contemporary Europe."
Nå vet jeg ikke hvor stort mitt følge blir, men det ser i alle fall ut til at Elina blir med, hvor hun allerede kan fem språk og har betydelige kunstneriske evner. Samt at jentene mine er ikke borte de heller. Vi vil vel da ikke etablere klostre, men foto-filosofiske eller kunst-filosofiske kafeer. Hvor vi håper å kunne berike Europas kulturarv med vår kulturarv, som rokokko, nyromantiske seinpietister fra Øverskreien, på samme vis som disse irske munkene, som gav oss både skriftestolen og kirkeklokkene. Noe å tenke på nå som jula ringes inn!
I grunnen pussig å tenke på at arbeidet til Columbanus og hans irske munkefølge fra Europas utkanter, endte opp i og tok slutt med den nyromantiske seinpietismen i utkantene rundt Totenåsen. Hvor her nå alt har fragmentert, og vi derfor gjør som Columbanus gjorde det for 1500 år siden, hvor vi da vender tilbake til Frankrike, hvor disse irske munkene også tok til med sitt arbeide.
Slik at da er vel ringen sluttet, hvor det ser ut til at Europa må begynne på nytt, med en ny, kulturell syklus, fra et fragmentert Europa i krise.
Hvor jeg, jentene og Elina, da er disse irske munkene med Columbanus og Gallus i front, versjon 2.0.
Within our lifetime, people like this will no longer exist. In 500 years, the mountains around us will still look the same. But cultures evolve and change. Sometimes rapidly. 100 years ago, there were thousands of tribes, languages, and unique traditional customs. We are quickly losing this diversity; within the next 100 years, most indigenous cultures will be gone or assimilated. With every distinct way of thinking that is lost, the world loses a little bit of richness.
Globalization is ultimately a good thing; it’s helped spread technology, elevate millions out of poverty, and bring education to the masses. As a whole, globalization has enabled today’s population to collectively live healthier, longer lives and have a better standard of living than ever before.
But globalization is leading to homogenization. In the coming decades, civilization will transform into a one-world monoculture. Along with this progress, we will lose vast quantities of knowledge, diverse ways of thinking, and cultural differentiation.
Two hundred years ago, much of the world was still relatively isolated and inaccessible. A century from now, the entire world will be interconnected; isolated and distinct groups of people will no longer exist. This moment is an extraordinary window of opportunity to document some of the last remaining independent traditional communities before they’re gone forever. - Leif Steiner
Photography Stories and Inspiration | Phase One Imagery Blogs
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.