Norge uten Grythengen

Tippoldefarbjørka ved stenelven Grýta, der filosofistien kommer ned, Even Helmer fredet denne bjørka for etterslekten.

Hit ned gikk man også for å få et avbrekk fra festen, for å kose seg med klukkingen fra elva, under den årlige St. Hans - festen.

autumn birch in the valley Stock-bilde | Adobe Stock

I denne videoen ble det nevnt at vi lever videre gjennom tradisjonene og vår kultur. Men hva da hvis vår kultur og våre tradisjoner har stanset opp og blitt borte? Dette må da bety at våre forfedre har sluttet å leve, hvor vi er levende døde, og våre etterkommere fødes uten fortid eller fremtid.

Thomas Hylland Eriksen lærte oss om biokulturelle koblinger, eller koblinger mellom natur og kultur. Brytes koblingene mellom naturen og kulturen, har vi ikke lenger noen kultur eller tradisjoner å videreføre.

Her kan nevnes den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, som var et voldsomt oppkomme, og som var grunnen til at kværnenga Grythengen ble etablert. Her skulle grovkvernes og brygges øl! Dette da først og fremst til bruk for kultsamlinger oppe på bygdeborgen Borgen under folkevandringstiden, samt også som nødproviant, hvis man måtte gjemme seg bort der oppe for en tid.

Havre og bygg dyrket man nedover Holmstadjordet og Stabbursjordet, her var god drenering og næringsrik jord, hvilket gav høykvalitets korn med godt tørrstoffinnhold. Dette, sammen med det mineralrike kildevannet fra den magiske brønnen, gav oss det beste ølet i hele Mjøslandet!

I dag er den magiske brønnen nedenfor kjørbrua borte, slik at vi kan ikke lenger kose oss med Grýta-øl. Og hva er vel Mjøslandet uten Grýta-øl? Dette blir som Frankrike uten Champagne!

Uten Grýta-øl kan vi heller ikke arrangere det store, årlige Grytheng-spelet på festsletta øverst i Stysjin, hvor jeg og jentene dramatiserer hvordan herr Fossemøllen fikk kværnenga vår, ei varm sommernatt i 1866. Herr Fossemøllen ble da tilbake her i fedrelandet for å bygge opp Fossemøllen II, mens lillebroren dro til Wisconsin, for å bygge Stoughton, som byens entreprenør.

Fordi ingen må tro at det vil komme en stor flokk Wisconsinites hit, for å overvære det store, årlige Grytheng-spelet, uten å få servert det legendariske Grýta-ølet!

Nå går USA i oppløsning, all identitet er borte, folk har ikke lenger felles røtter og kultur. Dette skyldes at Grythengen, som er USAs hjørnestein, ikke lenger er et levende elvebruk ved stenelven Grýta. Hvor den viktigste biokulturelle koblingen over Atlanterhavet, den mellom Stoughton og Grythengen, er brutt!

Heller ikke kan våre barn lenger få høre om Jesus, her hvor søndagsskolen stod så sterkt, da vi ikke kan ta med barna til den magiske brønnen, for å fortelle dem at slik som denne brønnen, slik er Jesus, en kilde med livets vann som bare flommer opp og aldri går tørt, ikke engang under tørrsommeren 1947!

"Ikke kan vi ha søndagsskole mer, her hvor søndagsskolen stod så sterkt, da vi ikke lenger kan ta med barna ned til den magiske brønnen, som ikke engang gikk tørr under tørrsommeren 1947, for å fortelle barna at slik som denne brønnen, slik er Jesus, en kilde full av livsens vann som aldri går tørr.

For vi kan da ikke ta med barna til pumpehuset for å fortelle dem at slik som dette pumpehuset, slik er den moderne Jesus. Han er mørk og stygg og ruver godt, han durer og går, så sant ikke strømmen går, fordi da går Jesus også, men han går ikke på vannet, nei han bare går sin veg. Da må dere, kjære søndagsskolebarn, ringe til teknisk etat, fordi det er bare eksperter som forstår seg på Jesus i dag.

Jesus er ikke for vanlige folk lenger, det er lenge siden, den gang vi hadde den magiske brønnen nedenfor kjørbrua. Og ikke tro at Jesus har noen plass i hjertene deres lenger, fordi der bor nå Vårt Falske Selv, vår nye guddom i vår nye religion, narsissismen. Nei, i dag er Jesus bare til pynt, og passer best på peishylla.

Hva slags søndagsskole skulle dette bli!"

Men det er jo ikke bare den magiske brønnen som er borte, også festsletta øverst i Stysjin er borte, hvor det var kværnfolket i Grythengen sin oppgave å holde denne fri for stein, slik at ingen snublet i valsen. Her ble det feiret St. Hans og her samledes husmannsfolket i Øverskreien til dans og moro opp gjennom århundrene.

Derfor har vi ikke lenger noe sted å treffes, hvor vi heller ikke kan feire St. Hans lenger, fordi det er på festsletta øverst i Stysjin vi skal treffe grendefolket, det er her vi skal feire St. Hans, dette er tradisjonene, og kan vi ikke holde disse ved like, vil vi heller ikke bli kjent med noen, ei heller feire St. Hans. Fordi da vil vi ha mistet kontakten med våre forfedre, som også feiret St. Hans og treftes her, samt at våre etterkommere vil miste kontakten med oss og dette stedet og elva vår!

Filosofistien gikk fra ... Mer kommer ved anledning!