God jul og godt svinghjul!

Garmo Stave Church in December. Stock-bilde | Adobe Stock

Øyvind – fotografier, bilder og ressurser | Adobe Stock

Øyvind Holmstad - Inland

Øyvind Holmstad

"We’ve tried everything. At this point we need an alternative!" - History23-bp7kb

Synes som om ingen har hørt om lommedemokratiet til Terje Bongard😟

Den beste nasjonalismen og tradisjonalismen fant vi her i Grythengen, med den nyromantiske seinpietismen, som da var rokokko, hvor man søkte lykken i kjølvannet av at alle Hans Nielsen Hauges kampsaker var vunnet💔

Så den gylne tiden i jubelenga til Even Helmer, dette var "Peak Civilization" det, ikke bare på Toten, ikke bare i verden, men i hele universet. Derfor er Det Intergalaktiske Forbundet for Universets Sivilisasjoner (IFUS) nå aldeles rasende på totningene, fordi de har ødelagt kværnenga vår, og fordi vi ikke får leve i fred her, for å opprettholde sivilisasjonen vår, til glede og inspirasjon for alle andre sivilisasjoner i universet😡

Noe å tenke på i jula!

The Wave/Pulse of Human History « integral permaculture

Pattern Dynamics - P2P Foundation

Evening by the Kauserudtjernet Lake, Toten, Norway, in Decmber. Stock-bilde | Adobe Stock

Fotografi fra Kauserudtjernet, hvor jeg var på søndag, hvor jeg ble velsignet av litt mjøsskodde, som skapte en fin stemning. Det ble omtrent 20 fotografier fra turen, hvor de fleste nå har kommet inn. Her fant jeg også at Kværndalen, hvor knivmaker M.J. Dahl holdt til, er dalen som renner ut fra Slomma, et oppdemmet tjern med flott siv!

Det var også på denne turen at jeg oppdaget at Grythenholmsvarden og Valbakken var del av et felles varslingssystem med ildvarder på Toten.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Vardeildene Valbakken og Grythenholmsvarden var en enhet, og andre pussige historiske sammentreff

Veldig rart at vi, som er aller mest glade i kulturlandskapet og kulturarven på Toten, og som best forstår hva disse består av, må forlate Toten-bygdene.

Men slik var det også på Gjøvik, jeg er jo Petter-Øyvind fra klyngetunet Kvåle og bestevenn med Ross Chapin, lommetunets far, hvor det selvsagt var jeg som forstod best hva et lommetun var, hvor det var derfor de jaget oss fra lommetunet vårt, nettopp for å drepe verdens råeste lommetun, verdens kuleste skolekorps, samt ikke minst verdens herligste lommekroks-vennskap, for all framtid!

Etterpå, etter å ha blitt terrorisert i sju vonde år, får selvsagt vi skylda for at det har blitt som det har blitt!

Slik er det selvsagt også her i Grythengen og i Øverskreien!

Hvor vi da naturligvis også får skylda for at vi har blitt verdens styggeste folk, i verdens vakreste land!

Men heldigvis har jeg funnet Nouvelle-Aquitaine, en liten kant i fjellhylla, som kan redde oss vekk herfra, med en possibilistisk innstilling.

Alternativet er den sikre død!

possibilisme – Store norske leksikon

Vi var på Grue gård i Hurdal julaften, hvor gamlefar fikk ei bok om Arne Næss, som jeg bladde litt i. Der fikk jeg øye på begrepet possibilisme, som faktisk er et fransk begrep, og Næss virket svært opptatt av dette begrepet. Hjemme igjen søkte jeg det opp hos SNL:

"Tilhengerne av possibilisme nektet ikke for at det fantes naturgitte grenser for menneskelig aktivitet, men la hovedvekten på menneskers valg og den kulturelle utviklingen. Deres forskning viste at ulike kulturgrupper har utnyttet områder med samme naturgrunnlag på ulik måte. Dette satte de i sammenheng med en påstand om at mennesker har en fri vilje, og kan på grunnlag av sin kunnskapsbakgrunn vurdere forskjellige valgmuligheter og delta i utviklingen av kulturlandskapet gjennom en prosess som er spesifikk for det enkelte område.

Et possibilistisk syn innebærer en såkalt idiografisk tilnærming til geografisk forskning. Oppgaven blir å studere forholdet mellom menneskenes kulturbakgrunn og naturens muligheter i den enkelte region."

"Oppgaven blir å studere forholdet mellom menneskenes kulturbakgrunn og naturens muligheter..."

Faktisk viser det seg at jeg er en possibilist, fordi det er jo dette jeg har drevet med siden vi ble jaget tilbake hit til Grythengen i 2018, jeg har studert forholdet mellom min kulturbakgrunn, eller da kulturbakgrunnen her i Grythengen og Øverskreien, og naturens muligheter her ved stenelven Grýta.

Når man knytter kulturbakgrunn opp mot naturens muligheter, har man biokulturelle koblinger, eller koblinger mellom natur og kultur, et begrep som ble definert av Thomas Hylland Eriksen.

I mine studier har jeg funnet et stort antall biokulturelle koblinger, men de er alle brutt, og kan ikke repareres!

Jeg har også funnet at vi har en voldsom kulturkollisjon, jeg vil nærmest si en "Clash of Civilizations", ala den mellom kristendom og islam, her i og omkring Grythengen, eller kanskje bør vi si Stor-Grythengen.

Dette er kollisjonen mellom den ekstremsubeksurbane amerikanske plen-sivilisasjonen og den rokokko, nyromantiske seinpietist-sivilisasjonen.

For meg synes forskjellene mellom disse to sivilisasjonene å være langt større og alvorligere, enn den mellom islamsk og kristen sivilisasjon.

Det er jo da også for å opprettholde deres sivilisasjon, at man har sett seg nødt til å kutte alle biokulturelle koblinger i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer.

Men Arne Næss synes å ha gått enda videre i sin tolkning av possibilisme enn de opprinnelige franske tenkerne. Her kom han med et bilde fra da han alene satt fast på ei fjellhylle oppe i Pyreneene, jeg tror det stod de franske Pyreneene.

Her hadde han valget mellom å dø alene på denne fjellhylla, eller å prøve å komme ned, hvor han så en liten kant i fjellet, som han mente var for liten til å gi feste, men det var alltid en mulighet for at det kunne gå. Så Næss prøvde, ut fra sin possibilistiske filosofi, å komme ned igjen ved hjelp av denne lille kanten, dette skulle egentlig ikke gått, men det gikk, grunnet Næss sin possibilistiske innstilling.

Her i Grythengen klarer jeg ikke å få øye på noen possibiliteter, samme hvor possibilistisk jeg prøver å være, hvor jeg føler meg like hjelpeløs og forlatt, som Arne Næss, da han satt fast på denne fjellhylla oppe i Pyreneene alene.

Men så kom jeg på at denne lille kanten Arne Næss til slutt fikk øye på, dette er en allegori for Nouvelle-Aquitaine i det sør-vestre Frankrike, hvor vi finner Pyreneene.

Her i Grythengen og i Norge ser det ikke ut til å finnes noen possibiliteter tilbake, akkurat som på denne fjellhylla, vi sitter bare fast her i en ødelagt kulturarv, omkranset av mennesker fra en fremmed sivilisasjon, som har kræsjet inn i vår sivilisasjon.

Men så kan det gå, hvor det selvsagt vil gå, hvis man har samme possibilistiske innstilling, som Arne Næss!

Elina hadde fått alle malersakene hun ønsket seg i julegave, så hun bare maler og maler landskapsbilder nå i romjula. Jeg vil tro hun også vil sette pris på landskapene i min kommende fotografiske akse Pyreneene-Biscayabukta-Dordogne. Hvor jeg håper hun og jentene blir med på å starte opp min kunst-filosofiske kafe i Nouvelle-Aquitaine.

Vi ser også fra kommentarfeltet i videoen ovenfor at mange expater trives svært godt i Frankrike!