2025 - et avslutningens år

Det har vært fint å gå på barfrosten i romjula, hvor jeg heldigvis fikk tatt meg et par småturer sammen med min a7III, min siste kamera(t).

Fordi det er jo aldri noen å treffe på eller snakke med på Toten lenger.

Heller ikke er det noe som knytter oss sammen lenger, da vi ikke lenger har noen felles identitet, ja jeg vil faktisk påstå at vi ikke har noen identitet lenger overhodet, hvor samtidig ethvert fundament for å kunne utvikle en ny identitet, er borte.

Så vi snakker ikke lenger om at ting tar slutt og at ting endrer seg.

Nei, faktum er at det er SLUTT, og at ingenting igjen noensinne vil endre seg.

Vi har kommet til SLUTTEN, enkelt og greit, og dette er litt pussig å oppleve.

Det eneste som står igjen, er å avslutte kværnenga vår i 2025, med 150-års jubileet vårt, å fotografere Senja badet i nordlys, samt 1000-års jubileet for kristningen av Norge i 2030.

Alt som står tilbake, er fadografiet. Lik fado-musikken, som handler om den bunnløse sorgen over alt som er tapt, og som ikke kan komme igjen.

The cultural landscape between Bilitt and Balke at Toten, Norway, in December 2024. Stock-bilde | Adobe Stock

Ting endrer seg og ting kommer til en slutt, forteller denne kloke dama, og det har hun sannelig rett i!

Det er ingen tvil om at Norge og den vestlige sivilisasjon nå har kommet til en slutt, og det er heller ingen tvil om at begge deler kom til en slutt her i Grythengen, til 150-års jubileet vårt i 2025.

Selvsagt er det svært trist å ha mistet kværnenga vår, hvor det at vi sammen med tapet av kværnenga vår også har tapt mjøslandet vårt, landet vårt og sivilisasjonen vår, ikke gjør tapet lettere å bære.

I løpet av de vel seks årene vi har vært her nå i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, har det blitt meget klart for meg at den vestlige sivilisasjon kulminerte her i Grythengen, hvor vi fikk en voldsom kulturell oppblomstring, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien.

Men dette var kun en kort blomstring, lik etter et regnfall i ørkenen, hvor det hele raskt blomstret av.

Tragedien er bare det at vi i mellomtiden har revet av våre røtter, eller de biokulturelle koblingene mellom natur og kultur, slik at dette aldri igjen kan bli et levende elvebruk ved stenelven Grýta.

Og da kan vi aldri få det noe gøy igjen. Heller ikke kan vi få noen identitet igjen. Og da forsvinner også egenverdet.

Ja visst, vi kan få orden på økokatastrofen med lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard.

Men uten å kunne ha det gøy, uten identitet og uten egenverd, hva er da vitsen? Er det ikke da bare bedre at vi dør ut? Så får heller kråkene ta over jordkloden vår, de klarer seg alltids, og er slettes ikke dumme.

Selv klarer jeg ikke å satse mer på Norge, jeg ser ikke noe poeng i dette, det eneste jeg ser et poeng i, er å avslutte landet vårt.

Derfor satser jeg nå på å avslutte Norge så godt som mulig, å heles så mye som mulig, samt å komme oss til Nouvelle-Aquitaine så raskt som mulig.

Elina er her i romjula også, hvor hun viste meg noen av maleriene hun hadde malt med de nye malersakene hun fikk til jul. Det var ikke landskapsbilder, det var stilleben. Men du verden for en fargeforståelse! Så det er morsomt å kunne få være reservefamilie for et slikt kunstnerlig talent!

Henne må vi bare få med oss til Nouvelle-Aquitaine, da hun kommer til å dra kunder i bøtter og spann, til vår kunst-filosofiske kafe!

Vi tar selvsagt også med oss så mye vi klarer av vår kulturarv til Nouvelle-Aquitaine, om dette er noen vits i, veit jeg ikke? Men kanskje kan dette være et bidrag for å utvikle en ny sivilisasjon fra asken?

Ble forresten gjort oppmerksom på at selv om Notre Dame unngikk modernistisk kirkespir, har kirka fått et modernistisk alter😡

Dette sjokkerte meg dypt, men alteret stod nokså for seg selv, og går nok å få fjernet med en truck. Så jeg får se om jeg finner igjen truckfører-beviset mitt, til vi skal nedover?

olehartattordet – Is Satan the creator of this world? According to Gnostic texts, he is.

Ja, man kan undres? Uansett er det sikkert at Satan var skaperen av covert-høna i D, hvor han med denne skapningen, overgikk seg selv!

Heldigvis ventet mammaen til O på oss med åpne armer på Toten, hvor hun har blitt ei reserve-tante for storesøster. Så litt godt finnes det kanskje tilbake her på denne jordkloden vår, hvor vi fikk være reserve-familie for Elina, og mammaen til O fikk være reserve-tante for storesøster?