 |
| Dette fotografiet tok jeg noe før jeg skulle svinge av nedover Nygardsæterstien, hogstfolket hadde nok matpause, ellers ville vel min a7III blitt kastet under hjulene og kjørt ned i gjørma. Fordi vi ser jo i dokumentaren nedenfor fra det ville Karpatene, hvordan det går når skogens forsvarere forsøker å dokumentere den ulovlige hogsten, hvor jeg ikke har noe grunnlag for å tro at det er bedre på Totenåsen. Resultatet er i alle fall det samme her som der! Egentlig skulle det vært høvene til dølagampen Rauen II, som gikk i dette terrenget på skånsom plukkhogst😍 Rauen I døde da under tømmerkjøring ved Bjørnåsstua sør på Totenåsen med bestefar Bjarne vinteren 1940/41. Han hadde arvet denne hesten etter Even Helmer, som var kasserer i allmenningen i 30 år. Bjarne bodde på denne tiden i Nedre Nygardsætra, hvor han fikk kjørt Rauen hjem på en slede. Hoppa Blissa etterfulgte Rauen. Mange blir sjokkerte når nærskogen hogges ned uten forvarsel Bestill fadografiet her: wheel of a logging machine Stock-bilde | Adobe Stock |
"The enemies of woods are always the enemies of culture and humanity." - Roger Deakin (1943-2006)
Hogsten på Totenåsen har vært voldsom de siste årene opp mot 2025. Hele Vesteråsvegen er en lidelse, hvor denne kulminerer med ødeleggelsen av Høvernfløyta. Så kom vindkraftverket over Odalen som et bakteppe for Tjuvåskampen sommeren 2024, hvor jeg nå opplever at de også har tatt Nygardsæterstien opp til Øvre Hongsætra på vestsida av Olterudelva, tidligere kalt stenelven Grýta. Dette etter at sæterstien på østsida av elva har blitt skitrasemotorveg!
På Totenåsen er det ikke noen jubel lenger, på samme vis som i jubelenga til Even Helmer. Det er som om skogsnæringen ikke har noen kulturhistoriske perspektiver overhodet😢
«Kelo-elementer» var et nytt begrep fra artikkelen!
 |
| Geiter på Stabburstunet, trolig dro dølagampen Rauen disse, nå stuet vekk! Vi har to geiter og en bukk, hvor bukken var svingbar og ble lagt oppå geita, sammen med et stort høylass, når bestefar og oldefar skulle på åsen på hogst. Oppå høyet satt man komfortabelt, dette var mat for hesten. Man hadde også en skinnfell over seg. Far fortalte at bestefar stod klar på Stabburstunet og ventet på de andre tømmerkjørerne, når de skulle på åsen, hvor de da kjørte i følge utover. De byttet sikkert på å gå fremst og brøyte. Hestene fulgte da hverandre, hvor man gjerne tok en dupp, da de dro grytidlig, jeg tror far sa ved 3-4 tida om morgenen, eller man nøt stjernehimmelen gjennom tømmerskogen. Geitedoningene ble produsert i Elverum og på Moelv. geitdoning – Store norske leksikon Timber sleds for horses, Toten, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock |
Da har jeg endelig fått sett ferdig tredje og siste episode om det ville Karpatene!
Her igjen møter vi kong Charles, eller prins Charles den gang. Han befinner seg nå i Transylvania, og det er utrolig hvor mye klokt som kommer ut av denne fyren!
Hvordan utviklingen i Romania har vært i kjølvannet av denne dokumentaren, vet jeg ikke, men uten Charles innsats, ville det utvilsomt vært verre.
Dessverre har jeg ikke samme sosio-økonomiske status som Charles, PermaLiv deler jo helt og fullt de samme verdiene, hvor vi må konstantere at vi mislyktes, og at Mjøslandet er dødt. Kun en liten flik ved Borgenkampen er tilbake!
Via Carpathia, som omtales i serien, ser jeg skal åpne i 2025, så dokumentaren må være noen år. Ser den går vest i Karpatene, og da heldigvis ikke gjennom det transylvanske kjernelandet.
Tro om jeg kommer meg tilbake til Transylvania noen gang? Cluj Napoca kunne nok vært et godt sted, men grunnet helsetilstanden trenger jeg det fuktigere klimaet ved Biscayabukte nedenfor Pyreneene, så vi får satse på Nouvelle-Aquitaine som base.
Ellers lærte jeg om elvdalsk i dag:
Enormt spennende! Jentene mine snakker ikke totning lenger, kun noen ord her og der, så mjøsdialekta dør raskt ut. Men uten identitet og et sivilisatorisk fundament, sammen med et landskap som er borte, nytter det naturligvis ikke å ivareta dialekta heller.
 |
| Slik skal det være på åsen vår, men snart er det bare her man kan være. By the Veltfiskelausen Lake of the Totenåsen Hills in fall. Stock-bilde | Adobe Stock |
Da har Nygardsæterstien til Øvre Hongsætra gått også, for en naturødeleggelse!
Så resten av tiden vår på Toten får vi konsentrere oss om områdene omkring Veltfiskelausen, Bygdeborgen Borgen og Borgenkampen:
Men dette blir for lite, hvor kulturarven sammen med kultur- og naturlandskapet i Mjøsregionen, nå er så svekket, at det ikke er tilstrekkelig til å opprette fundamental livskvalitet.
Med vår rokokko overbevisning som nyromantiske seinpietister, er vi forpliktet til å søke lykken i levende landskap, med levende kulturarv. Vi går ikke på akkord med oss selv!
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.