Nordre Italias fem fantastiske sjøer

Vidunderlig at Europa tross alt har Lake Maggiore, nå som vi har gjort ende på Mjøslandet vårt!

Cultural landscape by Lake Mjøsa at Totenvika in October. Stock-bilde | Adobe Stock

Lake Maggiore, Italias nest største sjø, falt jeg pladask for, dette er helt på høyde med Venezia! Håper virkelig vi får gjort opp igjen turen til Venezia, sammen med et besøk til Lake Maggiore og nasjonalparken Val Grande😍

Val Grande National Park - Wikipedia

Så det gjør godt å vite at vi snart skal bosette oss kun en liten togtur fra slike naturherligheter, hvor natur og kultur smelter sammen i en høyere enhet, nå som vi helt og fullt har ødelagt vår egen natur- og kulturarv, her ved Mjøsa😢

Ser ut til at dette er en serie om Nord-Italias fem berømte sjøer, så da får jeg poste dem og se dem etter hvert som de kommer inn. Denne er fra Lake Como.

Så får jeg tro jeg får mulighet til å fotografere dem med tiden også? Kommer an på om helsa holder og hvor lenge man får leve? For et par uker sida trodde jeg at jeg skulle dø, mens nå føler jeg meg som om jeg kommer til å leve til jeg blir 156 år.

Uansett tenker jeg klimaet ved Biscaya-bukta kommer til å gi meg mange ekstra år😌

"Observerte et fossekall-par i Olterudelva i dag (15 April 2019), da jeg bar opp noen stokker jeg felte tidligere i uka. Har ikke sett fossekall ved Grythengen før, men husker jeg studerte et fossekall-rede for mange år siden bak et lite fossefall litt ovenfor Kronborgsætra.

-Wikimedia.

Stakk ned i kveld og tok fotografiet ovenfor i området med fossekallene, mulig de skulle videre oppover til det lille fossefallet? Kanskje var det de samme som fløy etter mjøskanten da jeg vandret her nedunder Balkeåsen tidligere i vinter? Selv er jeg jo i ferd med å bli en fossemøllingskall, så kjenner meg nærmest i slekt med disse fossekallene."

Fotografiet jeg tok da jeg så fossekallene bak telthuset i 2019, de hadde vel stoppet her for å finne mat i gjørma fra overflatevannet til det nye V/A-anlegget, var jeg ikke fornøyd med redigeringen av. Jeg tror det kan bli bra med ny redigering, hvis jeg finner det igjen? Så erstatter det med dette, som jeg tok sist lørdag i samme område, dagen før 3. søndag i advent 2025.

Ice structures of the Olterudelva River, Toten, Norway, in December. Stock-bilde | Adobe Stock

- William Neill: Interview For a Retrospective

I see, I feel, I photograph. I was exposed to the beauty of nature through trips to national parks and other natural areas as a child. Weekends trips to local redwood forests and rugged beaches near our home further encouraged the enjoyment of exploring the outdoors. As a young man, I learned that being in nature could not only be fun but also restorative and healing. Observing the beauty, photographing nature, became more and more a part of my life. Important life decisions, like where I lived, were made so I could live in or near places that inspire me. I refer to nature’s beauty as my ballast in the storms of life. Seeing the beauty that surrounds me, and surrounds everyone, every day reminds me there is so much that is good in our world and gives me hope that the arch of history moves towards peace and kindness and beauty.

Dette fotografiet ble også tatt lørdag før 3. søndag i advent 2025, fra bussholdeplassen på Bilitt, mens vi ventet på kona. Elina sa dette kunne blitt et fint maleri, men jeg sa det var for mye lyskastere og annet, men hadde med min GM 100-400 mm, da jeg håpte på å fotografere fullmånen, så prøvde på å gjøre et utsnitt. Det var mørkt, slik at jeg måtte helt ned på "slower" for lukkerhastighet, eller 1/125 sek. for 400 mm. Jeg støet meg på vinduskarmen og ba alle holde pusten, men var allikevel usikker på om det var bra nok, da jeg redigerte det.

Heldigvis kom det inn, hvor jeg har bestemt meg for å printe og ramme inn et eksemplar på den bitte lille printeren vår, for at Elina kan få det, hvor hun kanskje kan male det hvis hun får malersaker i julegave?

birch trees on the evening sky Stock-bilde | Adobe Stock

My sense of wonder for nature is a constant driving force for my photography. I am daily seeing things that blow me away. I don’t think much about the spiritual side of making images, nor am I deeply read on the subject. But certainly, looking backward in time, I can see that my quest to see beauty daily is a spiritual one. I don’t think that my approach is much different than four decades ago. I do see that I need the healing powers of that affirmation process as much as ever. The trends I see in the world around me, environmentally, culturally and politically are very discouraging to me, and I must fight against my cynicism daily. Nature’s beauty, as I’ve said, is my ballast in the storm.

 

Vi kjørte om Smitborg til Skreia, da månen stod litt høyt, slik at jeg ville nærmest mulig høydedraget mellom Balke og Hoff. Her var det så vidt jeg klarte å få med både månen og kulturlandskapet, men det var mørkt, slik at jeg måtte undereksponere voldsomt, for ikke å overeksponere månen. Jeg var sikker på at det ville bli altfor mye signalstøy, men jammen gikk det inn!

Slik tar du bilder av månen - Dataporten.net

Egentlig burde jeg vel tatt flere eksponeringer og satt dem sammen i post, men så langt har jeg ikke kommet enda, dessuten hadde jeg ikke med stativ.

The full moon above the cultural landscape of Toten, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Her må jeg ta med denne om stjernehimmelens betydning for dyr og mennesker, fordi det viser seg at lysforurensningen øker med 2%-10% per år!

Og det skal jeg vitterlig tro! Folk på Toten har ingen respekt for nattemørkets mystikk og vår nyromantiske arv! Så totningene er intet lysende eksempel til etterfølgelse, da bedre med Verdens Sanne Lys, nå i jula☝  Og fikk vi vekk all denne lysforurensningen, tror jeg faktisk Verdens Sanne Lys kunne tre litt klarere fram🔥

I can see how “hunting” for images is a term that makes sense for how most of us find photographs. I prefer the idea of being a receptor for inspiration, for seeing what moves me. The approach of hunting for images is a more aggressive concept, which implies a fixed idea and an urgency of finding a successful outcome. My photo sessions are more enjoyable and more fruitful when I don’t “have to” make an image. I enjoy exploring the landscape for visual poetry and that is fulfilling even if I don’t get inspired or make an image.

When traveling or visiting new places, I do some research for locations, checking weather or other seasonal info so that I am better able to be in the right place at the right time. I am not a rigorous planner or fixated on making a specific photograph, but I am not totally random either. If I don’t need to make a certain image, or any image at all, I find more inspiration and often in unexpected places.

You can best honor the landscape by becoming the best artist you can be, showing your own point of view and not regurgitating other’s POV.

Be an activist for your favorite landscapes. If you are inclined towards environmental issues, use your images to educate others about what might be damaged or lost. As an artist, use your vision to share what you love so that they might love it, so that they might help them portray and preserve endangered landscapes themselves.

As for a responsibility of a landscape photographer to the audience, just be authentic to your vision. Share your knowledge of place and technique. Ansel Adams didn’t believe in keeping secrets but believed in sharing and teaching, to give back and advance the art for all. I learned from his example.

Photograph what you love, learn enough technique to translate that passion into a visual experience of what you saw and felt. Overthought, over controlled efforts lead to technically excellent images without emotion. As Ansel often said, “There is nothing worse than a sharp image of a fuzzy concept.”