Peace Asks Us to Love Our Neighbors

In principle, it is love that truly changes hearts and transforms people, not power or rules. It is love that compels sustained changes in behavior, not oaths or doctrines. It is love that provides a willingness to give and it is love that helps us accept, let go, and find peace.

Most group decision-making models encourage that we not include love in the mix. We're supposed to be objective, rational, unemotional. This works well on the field of battle where the goal is to beat the other guys. But it doesn't work well when we are trying to find win-win solutions, peaceful solutions. Peace asks us to love our neighbors.

Practical Tip: It's okay to allow love into your group decision making. This means encouraging passion...and compassion. It means treating everyone as a valued contributor, and no one as an enemy. It means making decisions not just with your head, but also with your heart. It means paying attention not only to the best available knowledge, but to wisdom.

I once heard someone say that "Wisdom equals knowledge plus love." - Craig Freshley

La det være klinkende klart, som Gro sa det, at flytter man inn i et tunfellesskap, da er man i det for fellesskapets del, ikke for egen del. Har du et tunhjerte er du alltid på utkikk etter hva du kan gjøre for å øke den generelle livskvaliteten i tunet, for å intensivere skjønnheten, og hver gang du treffer din nabo spør du om det er noe du kan bidra med, slik at hun kan få et bedre liv.

Den største synd et tunfellesskap kan begå er å la en familie forgå i et lommehull, der man istedenfor å hjelpe dem opp kaster småstein på dem, hvor man nyter at de råtner vekk i det kalde, ekle lommehullet sitt. I et tunfellesskap har alle rett til å bo i en lommekrok, og enhver har plikt til å sørge for at så skjer!

Dersom noen ønsker å plante et fredstre der det nå er en død, asfaltert parkeringsplass, da gjør man det. I et tunfellesskap prioriterer man fredstrær foran biler. Hvis ikke har man ikke et varmt, bankende tunhjerte!