Å fotografere de to siste himmelengene på jorden

Våningshuset i Grythengen med Holmstadengen til høyre i bakgrunnen.

-Wikimedia.

Etter middagen kom jeg til å lese en artikkel om å fotografere de to siste kvite neshornene i verden.

- Photographing the Last Two Northern White Rhinos on Earth

Umiddelbart forstod jeg at mitt oppdrag er det samme, å fotografere de to siste himmelengene tilbake på jorden, hvorpå jeg med et stikk av dårlig samvittighet tok kameraet og stakk ut, for å utføre min plikt. Tre fotografier til ble det av engene i kveld.

Himmelengene representert ved herr Fossemøllens sønne-sønne-sønnesønns døtre, slik de danset sammen i sin livskraftige ungdom, i pur livsglede. Nå er engene glemt av alle, ikke æret av noen, klare for å forlate vår verden og vårt kollektive minne.

De hovdetroende vil kjenne en stor lettelse over dette.

De to himmelengene har hatt et langt og rikt liv sammen, der de holder hverandre så varlig i hendene etter Olterudelva, men ble i alderdommen sviktet av alle, slik det gjerne går til slutt for de som har gitt alt. Men ikke kun engene, men også hele kulturmiljøet de var en del av, er i ferd med å forsvinne. Det hele er et uendelig tap for verden, da man her fant Europas mektigste kulturlandskap, i aksen Østhøgda - Helgøya - Furnesfjorden.

Dessverre er det ingen lenger som husker himmelengene i sin ungdom, eller som forstår hva de var. Husmannstroen selger ikke lenger, den er kun for reaksjonære hatister. Nei, det er Hovdetoppen, tempelhøyden for den nye hovdetroen, alle etterspør i dag. Det er da mye bedre å være gud enn å tjene Gud, lyder budskapet fra Hovdetoppen, og Mjøslandets barn er lutter øre og danser i pur glede rundt Hovdetoppen, denne herlige, skinnende gullkalven midt i Gjøvik by.

Så jeg er alene i min sorg over engene, som snart trekker sitt siste sukk, uten at noen merker at de to siste himmelengene i verden ikke lenger er blant oss.

There’s no difference whatsoever between a soldier freaked out in a stressful, arguably profoundly toxic human environment and what an emotionally sensitive and native emotional intelligence capable child finding themselves being held hostage in a war zone at home. The mind notices the horror. Until it’s allowed to process the trauma exposure in a meaningful way and to physically be allowed to escape the profoundly anti-social and toxic environment, C-PTSD will increase — never abate. - Adil Nawaz

Himmelengene er forgiftet, dette er ikke lenger de grønne enger, derfor må engenes døtre berges vekk fra sin arv, slik at de ikke vil dø sammen med dem.

Når engene er borte, er også Mjøslandet borte...