Gården Grythe som Grythengen var en husmannsplass innunder. Husker fremdeles Anna som bodde her, ei lita mørk dame med falkeblikk og ørnenese. De hadde deilige glassepler i hagen, som vi barna brukte å stjele av på veg hjem fra skolen. Da kom hun gjerne ut med ei bøtte epler og mente det var bedre å få enn å stjele. Men vi tjuvradder fortsatte å gå på epleslang, uforbedrelige krapyl som vi var. -Wikimedia. |
Utsyn mot Grythe og Øverskreien fra beitemarka i storgarden Holmstad. -Wikimedia. |
Interessant! Husk allikevel at også husmannstroen var et resultat av misjon. Men her var det snakk om nærmisjon, hvor en husmannssønn kom til husmannssønner, og slik gav identitet og fellesskap til disse menneskene, som nettopp hadde blitt frie fra sine husmannslenker. Husmannstroen over Totenåsen var en av landets fineste allmenninger! Etter denne kom moderniteten, og med moderniteten gikk vi fortapt, sammen med verdens mektigste kulturlandskap. - PermaLiv
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.