Høyhus kontra inkludrende planprosesser

Av Audun Engh. 

Styremedlem i INTBAU Norge og Oslo Velforbund. Styreleder i Skarpsno, Gimle og Frogner Vel (skarpsnovel.no).

I dette innlegget på Vårt Oslo argumenteres det varmt for «grønne» høyhus. Den offentlige støttede organisasjonen Future Built, som det refereres til, ser ut til å ha en rent teknokratisk tilnærming til miljøvennlig utbygging: Bare nybygg har lavt nok energiforbuk og ligger nær en t-banestasjon spiller det ingen rolle hvor høye, stygge, kontrasterende, upopulære og stedsfiendtlige de er.

Bærekraft kan ikke defineres ensidig med teknologiske kriterier. Også sosiale og kulturelle dimensjoner må med i en helhetlig, humanistisk forståelse av hva bærekraft innebærer.

Sosial bærekraft omfatter bl.a. god medvirkning, respekt for befolkningens ønsker for sitt hjemsted og for deres meninger om hvordan de vil oppleve estetikken i nybygg.

Dette er åpenbart uinteressant for høyhustilhengerne. Energibesparende bygg kan med fordel tvinges på befolkningen. Ekstrem fortetting grønnvaskes med noen miljøtiltak som ikke går ut over utbyggernes fortjeneste.

Kulturell bærekraft innebærer respekt for steders historie og eksisterende karakter, som er skapt gjennom eldre, vakker bebyggelse. Dette er også irrelevant for aktører som prioriterer realiseringen av Den Nye Tid, i teknologisk betydning.

Future Built ser ut til å være dominert av modernister som elsker romskipslignende nybygg (UFOen på Hovdetoppen) i kontrast til eldre, vakker bebyggelse. De fleste arkitekter avviser av prinsipp befolkningens ønsker om nybygg som er tilpasset stedet i skala og byggeskikk. De vil tegne etter egen smak overalt, og allierer seg med utbyggere som ønsker å tjene mest mulig penger overalt, ved å ignorere ønsker om god tilpasning. Arkitekter og utbyggere har inngått en vanhellig allianse basert på egosentriske holdninger og ønske om overkjøring av befolkningen.

-Wikimedia.

Altfor mange politikere velger å la utbyggerne styre byutviklingen. I stedet burde kommunen gjennomføre inkludrende planprosesser der løsningene fra første stund utformes i åpnhet og med bred deltakelse. Det kan gjøres effektivt gjennom f.eks. plansmier, workshops av 3-5 dagers varighet der alle aktører i en åpen prosess arbeider seg frem til en omforent løsning, med bistand av fagfolk innen byforming og arkitektur. Fagfolkene fremmer ikke privat smak, men bistår til å illustrere og kvalitetssikre de ulike aktørenes. Alle må ta og gi for at enighet skal kunne oppnås. Dette kan gi oss byutvikling som er bærekraftig i en bred og inkluderende definisjon av ordet. (Les mer på www.plansmier.no)

Future Built og deres allierte i byggebransjen fremstår som misbrukere av miljømålsettinger og offentlig støtte, for å fremme utbyggeres interesser og de involverte fagfolks private preferanser innen arkitektur (modernisme) og byform (svært ofte frittliggende, drabantbylignende bygninger, ikke urban struktur med gater og kvartaler).

Vi trenger nye organisasjoner for miljø- og brukervennlig stedsutvikling, uten bindinger til utbyggerbransjen og fagmiljøer styrt av en estetisk ideologi som er på kollisjonskurs med både stedets karakter og befolkningens ønsker.

Relatert

När drömstaden växer fram blottas cynismen

Förvånande bra artikel för att publiceras av Sveriges Arkitekter. Det finns kanske hopp för vackrare städer i framtiden, efter år av mörker och pastischer på miljonprogrammet.

Høyhus og ekstrem fortetting tvinges på oss ved at utbyggere har en såkalt miljøprofil

More for my groaning shelf