Mjøslandets kontraster II

Oi,oi,oi, nå ble det trist. Vi har vært og levert svigermor (24/3-19) og det var greit, men det tristeste var å komme hjem. Nå er det ingen svigermor som går her og suller, med sine vaner og uvaner, men det blir ikke lett dette her. Best ville det være om hun kunne få komme tilbake sammen med søskenbarnet vårt, som er norsk, så kunne hun gå her og stelle for alle jentene. De kunne få Tilla-rommet, og kusina til småjentene er forrykende intelligent, da hun er halvt koreansk. Ja, hun er vel fem eller seks år nå, hun fikk begynne et år tidligere, men er desidert best i klassen. De overstrømmer henne med medaljer og diplomer. Så på noen av skolebøkene hennes, og her er halvsides matte-stykker på avansert engelsk, så det dreier seg ikke om noen barnehage heller. Tok de henne hit ville norsk skole stige mange hakk i skolerankingen til EU.

Kona fortalte nettopp at svigermor ble plassert på Business Class den siste etappen mellom Dubai og Cebu City. Der tenker jeg hun har det bra på The Emirates, sammen med oljesjeikene🎈

Uansett, mens jeg ventet på jentene på Gardermoen fant jeg noen bilder til fra sensor-turen til Lillehammer, og lager likeså godt til en liten del 2 fra Mjøslandets kontraster. Se del 1 her:

- Mjøslandets kontraster

Her er Byvegen i Øverskreien med Balkehøgda i bakgrunnen, to sterke kontraster i Mjøslandet. Etter Balkehøgda holdt storbøndene med geistligheta til, mens her i Øverskreien bodde de tidligere husmenn, som gjerne hadde gjort tjeneste på disse storgardene før de ble frigitt fra sine husmannslenker.

Samtidig som disse husmennsslaver fikk sin frihet, kom Totenåsens apostel M.J. Dahl vandrende over åsen fra Hurdal, også han en husmannssønn som dem, og gav dem en ny tro, husmannstroen. Dette var fattigfolkets dele-religion, og mens husmannsfolket flokket seg under sin apostel på bedehuset, holdt storbøndene seg til kirka og presten.

Hva jeg har kommet til er at vi fant kristendommens kreaturlige fullendelse her hos fattigfolket i Øverskreien, sammen med engene, Mjøslandets høylys. Javisst, folk vil si at dette er dårskap og fjas, men så forkynte da også Paulus at korset er verdens dårskap, hvor mesteren var en fattig snekkersønn født i en stall. Så hva ville være mer naturlig enn at kristendommens kreaturlige kjerne, fant sin fullendelse i engene hos fattigfolket her i steinrøysa oppunder Totenåsen?

Her i Byvegen stod den gamle husmannstroen svært sterkt, fremdeles minnes jeg at jeg var på husmøter her.

Valgte dette fotografiet til å fronte min nye Patreon-side, som er under utarbeidelse. Det er vel enda ikke mulig å donere der, men kommer tilbake med egen post når sida er ferdig.

-Wikimedia.

Forbannet være Totens politiske og administrative elite, som raserte mine forfedres smekre urbane landsby ved Lenaelva, samt knekte henne under det blytunge bunkeråket. Lik ei utflytende, konturløs billørje på McDonald's, endte mine forfedres mesterverk. De er amatører og amøber, disse elitene! De kan absolutt ingenting om urban kultur, langt mindre om rural kultur. En gjeng middelaldrende, psykopatiske bilbøller, intet mindre!

Nå har vi kun tilbake ei verdifull gate i hele Mjøslandet, dette er gågata i Lillehammer, alt annet er dritt. Men hit kommer jeg gjerne for å bedrive gatefoto, helst med ei 35 mm pannekakelinse, så får jeg holde meg til gutu-foto på Toten. Men at Skreia, våre forfedres perle ved Kværnumsstrykene, skulle bli kastet for slike svin. En ufattelig, utilgivelig tragedie!

-Wikimedia.

Mjøsfolket har mistet all respekt for mjøslandskapet og det dramatiske mjøslyset, ja, vi har blitt lik en autoimmun sykdom, som fortærer vår blå dronning og hennes land. De merker ikke engang at engene, Mjøslandets høylys, har brent ut, slik at vårt landskapsbilde har mistet sin verdi.

Alt jeg kan håpe på er at fotografiet kan vekke til live igjen den tapte kjærligheten til vårt land og vår fedrearv. Slik at de kanskje en gang igjen vil elske og verdsette sine høylys?

-Wikimedia.