Livet rakler og går

Pussig er det hvordan livet rakler og går videre, selv i vår tid, hvor vi har blitt et psykopatisk samfunn. Ja, for det har vi blitt, da empatien har forsvunnet helt og fullt fra vår verden. Empatien til engene, grenda, fedrealteret, husmannstroen, kulturbæreren, all empati har forsvunnet, og de som fremdeles besitter et snev av empati, skal tilintetgjøres.

Men livet rakler og går sin gang, selv om alt går til grunne, ikke minst for disse raklene her ved Lenaelva i vårløsningen. Her henger de og rakler så lystig utover elva som farer hurtig forbi, lik livet selv. Kanskje burde vi lære oss å rakle litt mer? Ja, selv bare rakler jeg omkring for tida, og vet ikke hvor jeg skal. Men ingen bryr seg om oss raklere, vi er noen raringer vi, som ikke jager etter profitt og tingebling dagen lang. For jeg blinger ikke, derfor legger ingen merke til meg og hva jeg har meg fore, lik for disse raklene ved Lenaelvas bredder.

Var vi flere raklere, da kunne det vært håp for verden.

-Wikimedia.