Min barndoms dal (The Valley of My Childhood)

Old article republished to the pleasure of new readers.

My childhood's valley, the Olterud Valley at Toten, where I lived as "Hjortefot" (Deerfoot). I do now read these books for my oldest daughter, and will take her to my childhood's paradise to the summer. Maybe she'll become the female Deerfoot of this valley?

Her har jeg vandret 1000-vis av ganger.

Wikimedia.

Strutsevingene har lagt seg til ro for høsten. På Toten kaller vi den av en eller annen grunn for ormegras, selv om jeg aldri har sett snurten av orm blant dem. Har også blitt gjort oppmerksom på at de unge skuddene er gode å spise, er sunnere enn spinat og så populært i Canada at man har måttet regulere bruken av dem. Så til våren blir det strutsevinge i salaten. Les mer om strutsevinge som nyttevekst her.

Naviana anbefaler den som wok, må stekes i minst ti minutter.

Trolsk stemning her i min barndoms dal, Olteruddalen.

En liten sopp som vokser på en nedfalt ørderstamme. Vi sier ørder på Toten, ikke or, mer likt det engelske "alder".

Trolig dreier dette seg om en hettesopp (fin artikkel!).

Den figurerte også som dagens bilde i OA fredag 16. oktober 2015.

Olterudelva, som renner fra Tjuvåstjernet ned i Lenaelva. I min barndom var her flust av flott bekkeørret, som min far var ekspert i å fange med hendene. Nå borte, i likhet med den storslagne kulturen man fant etter denne elva, med de to elve- og nabobrukene Holmstadengen og Grythengen av de mest sentrale, sammen med storgarden Holmstad.