Snow Winter at Grythengen Farm

English

At Sunday was a snow storm and here's now lots of snow. The images are from around Grythengen Farm up to the Totenåsen Hills.

Norwegian

Kom til å ødelegge sensoren til min a7III, så fotograferer nå med min 70D, og ble sjokkert over støyen i skyggene, men ble like sjokkert over jobben nye Enhance Detail gjør i Lr CC. Adobe samarbeider vel med Canon, og det ser ut til at dette nye verktøyet griper mye bedre fatt i Canon-filer enn Sony-filer. Eneste ulempen er at maskina står og jobber i 15-20 minutter, hvor den er låst. Var nede på skolen og leverte matboksen som var glemt, og da jeg var hjemme igjen sto maskina fremdeles og jobbet. Men i det minste kan jeg nå få gode resultater selv med denne gamle, skitne sensoren:-)

Det er mye snø rundt tunet på Grythengen her i Øverskreien nå, hvor jeg vil forsøke å forevige litt av denne snøstemningen for ettertida.

Her var skyggene skikkelig skitne, men så kjørte jeg nye Enhance Detail i Lr CC, og gå inn og studer detaljene på full oppløsning i Wikimedia. Dette ble nesten like bra som fullformatsfiler fra Sony!

I bakgrunnen skimtes Holmstadengen. Selv er jeg overbevist om at kristendommen nådde et kreaturlig høydepunkt med disse engene. Kristendommen er kreaturlig i sitt vesen, hvilket var avgjørende for vestlig litteraturs kreative eksplosjon, slik Erich Auerbach har påvist. Hvis ikke den husmannstroen som rådde her nådde et kreaturlige høydepunkt i disse husmannsengene, ja da vet sannelig ikke jeg.

Derfor er engene hellige og de er Mjøslandets høylys, både som representanter for den kreaturlige kristendoms fullendelse, men også som elvebruk etter Olterudelva, kulturelva fra sagnomsuste Tjuvåsen.

Dessverre er totningene kunnskapsløse og blottet for visjonær kraft, slik at de er ute av stand til å tolke disse lange historiske linjer.

Så det eneste jeg kan gjøre som Mjøslandets tårefotograf, er å forsøke å dokumentere som best jeg kan restene av våre utbrente høylys, den korte tiden jeg er her.

-Wikimedia.

I fear that future generations will judge us harshly for our failure to place proper value on the Icelandic nature and wildness.

As a native photographer I feel responsible to leave all I can behind to show how it looked like in Iceland, with my photography before it’s too late. - Rafn Sigurbjörnsson

Amen Rafn! Du er mitt store forbilde, og håper å kunne gjøre det samme for Mjøslandet, som du så lenge har gjort det for Island.

I’m doing this to secure my financing and be able to jump out when the light is right where ever it is in Iceland. I’m asking for your support so I can Document Iceland while it’s still relatively untouched for our future generation to preserve. - Rafn Sigurbjörnsson

Ja, tenk det, selv ikke min egen bedrift og Bedehuslandets etterkommere så verdien av mitt arbeide for å dokumentere de siste rester av Bedehuslandet, Mjøslandet og Prøysens land, før de er borte for alltid. Men i det minste bør denne enga få lov til å være med å dokumentere gullalderen den var en del av, før alt er borte, og alle våre røtter er kuttet av.

Samme fotografi i svart-kvitt, hvor piperøyken trer klarere fram, og slik legger ekstra kraft til bildet.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Litt til nå, så forsvinner gravmonumentet over kulturen min.

-Wikimedia.

Gangveg.

-Wikimedia.

Snøstakitt. Tro om påskeliljene rekker å komme fram til påsken i år, selv om den er usedvanlig sein?

-Wikimedia.

Da er jeg tilbake med tre flotte bilder av stabburet i tung vintersnø, men man blir allikevel lett til sinns av dette biofile mesterverket fra min oldefar, som fyller 100 år til neste år. Selvsagt vet jeg at ingen vil hylle denne juvelen fra våre forfedre, men nye Rausteinshytta, som er et kultsymbol for vår juggelkultur og ikke minst arkitektsekten.

Videre dekker nok superforsikringen en ødelagt sensor, men JapanPhoto forteller at det skal mye til, da de er nokså solide. Uansett, jeg må nok satse på å begynne å rense sensoren selv på profesjonelt vis, mens jeg enda har denne forsikringen.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Gardsepletreet står imot på tross av sine over 100 år, et seigt fossemøllingstre er det, her på stabburstunet, med djupe røtter i gammel fossemøllingsjord.

-Wikimedia.

Avslutter med en video av/om Rafn Sigurbjörnsson, Islands tårefotograf. I Norge kan jeg ikke se at det lenger finnes en eneste sjel som er i stand til å se vår nasjons tragedie i sin fulle gru, men i Rafn vet jeg at jeg har en sjelsfrende. Ved siden av Rafn er Østlandets vintermaler Jacob Gløersen mine to viktigste forbilder. Gløersen malte under vår nasjons gullalder, og så for seg en storartet framtid for vårt land, samt at det var hans oppgave å gi oss nasjonal identitet og røtter. Men vi feilet, vi forskuslet vår fedrearv, og i motsetning til for den bortkomne sønn venter ingen kjærlig far på oss. Så vi er dømt til å gå til grunne, i dansen rundt Hovdetoppen, tempelhøyden for vår nye tro, den som kom etter husmannstroen.