Morgenvind over engene

Fotografert fra steingarden nederst i Holmstadengen. Kanskje var det M.J. Dahl som la opp steinene stativet står på? Uansett hyggelig å sitte på denne og nyte morgenfreden.

-Wikimedia.

Det ble til at jeg ruslet en liten tur opp til Holmstadengen i dag tidlig, mest for å prøve det nye stativet mitt. Er glad jeg tok karbon, da dette var kaldt nok, og hvor kaldt et aluminiums-stativ vil være ved 20 minus, tør jeg nesten ikke å tenke på. Ble forbauset over at bildene ikke virker skarpere enn for håndholdt, men det var en del vind, samt at jeg hadde glemt å slå av billed-stabiliseringen. Spørs om jeg ikke bør dedikere en egen knapp for IBIS? Klarte ikke å få kameraet av stativet da jeg skulle ned igjen, så måtte bære det på stativet. Håper å få det av igjen i løpet av dagen?

Olteruddalen i forgrunnen, hvor de to elvebrukene Holmstadengen og Grythengen holder hverandre i hendene etter Olterudelva.

Verdens fremste elvefilosof, Sigmund Kvaløy Sætreng, var i mange år øverskreiing som meg, hvor hans far bodde i den røde funkis-boligen på andre sida av vegen for gamle Stange skole. Det at disse to sentrale elvebrukene etter elva fra sagnomsuste Tjuvåsen ikke lenger er levende elvebruk, i Sætrengs og Dahls ånd, er en absolutt tragedie, ikke kun for Øverskreien, ikke kun for Toten, men for hele Mjøslandet.

Men i det minste har vår store friluftsfilosof, Nils Faarlund fra vakre Faarlundsgutua, nærmest lovet å lage til et økofilosofisk bibliotek i sæterbua deres ved Torsætra, som en kompensasjon for Bauhaus-monumentet i Hemsedal. Her håper jeg alle Sætrengs skrifter og livfulle tegninger blir å finne, slik at jeg kan fordype meg i hans elve- og identitets-filosofi.

-Wikimedia.

Hadde håpet morgensola skulle farge skyene bak Holmstadengen i gyllenrødt, men det gjorde den ikke. Tok allikevel et bilde da jeg syntes det hadde dannet seg ganske fine ledelinjer i skaresnøen.

-Wikimedia.

Så var jeg nede ved enga mi igjen, og tok et bilde her også. Vi har det riktig bra inne i våningshuset, hvor man kan drømme seg vekk om tider som var, men det er ingen vits i å gå ut, da denne husmannsplassen er stein dødt som historiemaleri.

Det er dessverre slik at ingen på Toten lenger ser forskjellen på et fedrealter og en Toten-bunker. Kanskje var engene deres øyne, slik at de ved engenes fall har mistet gangsynet og blitt forblindet? For ingen ser lenger forskjellen på noe som helst. De ser ikke forskjellen på lidenskap og hat, på ruralt og urbant, på kulturbæreren og kulissearbeideren, på husmannstroen og hovdetroen, på komfort og autonomi, på globalt og lokalt, på utvikling og avvikling. Det eneste de lever for, er Totenpark-prosjektet, hvor enhver som ikke underkaster seg dette prosjektet, er en kjetter.

-Wikimedia.