Oksbakken på Totenåsen

Kvisten er samlet sammen og alt ligger rette for en sommer på Oksbakken like trivelig som i barndommen.

En slik vennlig handling gjør godt etter at arkitekt-kulten tok Østhøgda, Mjøslandets tak.

-Wikimedia.

Tenk det, da var hele Oksbakksvollen på vestsida av bekken tilbakeført:-) Noen få trær står tilbake, men ikke flere enn at det gir en savannisk følelse, som våre sinn er evolvert for fra Riftdalen. Dette var svært hyggelig gjort!

Endelig kan man ha akebakke her igjen, uten å måtte kjøre slalåm mellom trærne:-)

Bakenfor Oksbakklia ligger Tjuvåsen, som fremdeles er fri for sekteriske inngrep, og hvor jeg har lovet raudskjora å dokumentere deres land.

-Wikimedia.

Blir det til at Hamar dropper skyskraper på Tjuvholmen og Mjøslandets tårefotograf gjør innlandets hovedstad til sin base, må han få revet dette makkverket og få satt opp en skikkelig foto-utpost her på Totenåsen. Han kommer nok da til å tilbringe store deler av året her, både for å forevige raudskjoras rike, men ikke minst for å bedrive gutu-fotografering på Toten, da ingen gutuer er som Toten-gutuene.

***

Med glede jeg melde at store deler at tilplantingen på vestsida av bekken nå er ryddet. Det er enda litt tett noen steder, men tar man en liten runde til med motorsaga, samt ikke minst noen runder med en tung sladd for å få jevnet ut de gamle pløyingene, kan dette bli riktig bra. Man må da huske på å være forsiktig med de mange einerbuskene som har kommet til, da dette er fine kulturplanter. Ps! Dropp for all del elektrifiseringen av åsen, slik Eidsiva nå ønsker det! Hytteeiere, boikott Eidsivas initiativ! Husk at dette er kommunen til friluftslivskonge Nils Faarlund!

***

Innlegg publisert i Oppland Arbeiderblad 7. august 2008. Dessverre har fremdeles ingen tatt tak i denne kulturvandaliseringen av de en gang så vidstrakte Oksbakksvollene på Totenåsen. Som guttunge kjentes det å komme hit som å komme til prærien.

Da hestefølget på åsen kom dundrende inn over Oksbakksvollene, var dette det nærmeste en guttunge kunne komme den amerikanske prærien på Toten. Dette var den gang hele familien samlet seg for å se Zeb Macahan på TV. Hvordan kunne noen få seg til å pløye opp og plante ned denne kulturarven?

-Wikimedia.

Synd er det imidlertid at Eidsiva planlegger å legge strøm til Oksbakken. Dette vil undergrave det tradisjonelle hyttelivet, samt gi unødvendig lysforurensning. Mørke og stillhet, to gaver vi har altfor lite av i vår moderne verden. La åsen forbli mørk, kun prydet av stjernenes og månens magiske lys.

Oksbakken

Vollene på Oksbakken ble etter sigende tilplantet med nåleskog fordi bekken mellom dem lå i nedslagsfeltet til Lensbygda Vannverk, og man slik ønsket å forhindre dyreansamlinger som kunne forurense bekken med tarmbakterier. Lensbygda Vannverk er forlengst nedlagt.

For vollen på østsiden av bekken er denne skogreisningen for så vidt grei, da skogen her vil skjule vegen og det ikke er hytter på denne siden. På den andre siden av bekken, mot hyttefeltet, bør vollen tilbakeføres før det er for sent.

Noen grunner til dette er:

• Åpne kulturlandskap som bryter skoglandskapet er et særtrekk ved norsk natur, og skaper trivsel og variasjon for dyr, planter og mennesker.
• Vollen vil være et minne om forgangne tider, da det bodde mennesker her langt ute på åsen.
• Vollen ligger sentralt til i et hytteområde i vekst, og vil være et trivselsmoment.
• De store dyreansamlingene som beiter på vollen er et hyggelig innslag, ikke minst for de yngste. Altfor mange barn har for lite kontakt med de tradisonelle husdyra våre.
• Vinterstid er vollen en fin akebakke for barna.
• Stedet har vært et samlingspunkt for å se til dyr på beite.

Oksbakksvollene før skjendingen.

-Wikimedia.

-Flickr.

Det gamle tunet på Oksbakken. Fellesmisjonen stod sterkt også her midt ute på Totenåsen, og her var husmøter i min fars barndom. Han minnes at de satt på gulvet grunnet for lite stoler. De hadde ca 10 barn, som gikk til fots ned til gamle Stange skole, en vandring på omkring 10 km i all slags vær.

Nå er denne gamle gården borte og blitt partert for å gi plass til åsbunkerne, som selvsagt ikke er annet enn den idealiserte totenbunkeren i fri natur. Ikke en gang ei informasjonstavle om livet på Oksbakken er satt opp.

-Wikimedia.

Relatert

Langhelg på Oksbakken

Fisking til dieselmusikk på Oksbakken

Kan mørke og stillhet være en turistopplevelse?

Nils Faarlund lanserer ny bok: "Friluftsliv - en dannelsesreise"