 |
| Jul i finstua i Grythengen, med juletre fra Grue-skogen i Hurdal, skutt i filmsimuleringen Provia, uten redigering i post! Christmas in the living room. Stock-bilde | Adobe Stock Øyvind Holmstad - Norway I |
Jeg spurte far om hvorfor Anne-May hadde kalt Astrid for tante Astrid da jeg var innom bakeriet og kjøpte julekaker, da hun fortalte at det var tante Astrid, som var den store eksperten på marvpostei, ei julekake jeg ikke hadde hørt om før. Far kunne da forklare at Astrid var tanta til Oddmund, men at hun sikkert hadde vært som ei tante for barna hans også, slik at de bare hadde fortsatt å kalle henne for tante Astrid.
Juletreet er fra skogen til gamlefar, vi fant det alle sammen i fellesskap, et flott tre! Treet gikk rett på plass i juletrefoten, det ble stående helt rett på første forsøk, hvilket jeg ikke har opplevd før. Treet har heller ikke drysset. Egentlig et under at vi kunne finne et så bra tre i den bustete skogen under Grue, kun på toppen finner man et stykke med fin, åpen furuskog.
Fotografiet er tatt med min lille Fujifilm X-T200 med pannekakelinsa Fujinon 27 mm, som jeg har hatt masse moro med det siste halvåret. Hvor jeg nå til min store glede ser at jeg ikke er alene om min kjærlighet til denne linsa!
"When I preordered the Fujifilm X-E4, I did so as a kit with the (new version) Fujinon 27mm f/2.8 pancake lens. I was hesitant to do so because the maximum aperture of “only” f/2.8 wasn’t impressive, and I was unsure if it was going to be sharp enough. At the time, the Fujinon 35mm f/2 was my favorite lens, and it has a similar focal-length, a larger maximum aperture, and, while not a pancake, is pretty small overall. After getting the 27mm f/2.8, I fell in love with the character and compact size, and it immediately became my favorite lens.
Fotografiet er tatt i filmsimuleringen Provia, uten endringer i post. Var jeg ungkar ville jeg skaffet meg en Fujifilm X-T30 III, og latt min 27 mm pannekakelinse sitte på hele tida!
This is my most used lens over the last several years. Even after getting the 23mm f/2.8 pancake, I still use the 27mm more than any other; however, I do use it a little less than I used to. If I could only own one Fujifilm lens, it would probably be this one. I rank the 27mm f/2.8 pancake as my second favorite Fujinon lens." - Ritchie Roesch
Fotografiet er tatt i filmsimuleringen Provia, uten endringer i post. Var jeg ungkar ville jeg skaffet meg en Fujifilm X-T30 III, og latt min 27 mm pannekakelinse sitte på hele tida!
Men jeg klarer meg ikke uten to kortspor i kameraet, slik at jeg kan kjøre familiebilder på et kort, og landskapsbilder på et annet. Å skille dette i post er helt håpløst!
Ellers har Andrea Livieri nok en post til nyttår:
Jammen er nordre Italia et flott område, Dolomittene er helt fantastisk, hvor jeg tror Venezia er verdens mest fotogene by, på tross av alle turistene. I tillegg har nordre Italia også disse fem store sjøene, som ser forlokkende ut.
Vi trivdes også mye bedre i Italia enn i Frankrike, folk var mye hyggeligere mot oss, samt at italienerne er betydelig bedre i engelsk, enn franskmennene.
Pussig å tenke på at vi var i Dordogne for bare noen få måneder siden:
Hadde vi bare vært i Dordogne hele tida, kunne nok utfallet blitt et helt annet, hvor jeg heller ikke ville knust en av mine beste tenner med den første baguetten jeg satte tennene i, den første dagen i Paris. Heller ikke ville jeg truffet på den avskyelige, psykopatiske kelneren på Le Pavillon Royal campsite, ved den Baskiske kysten.
Men nå er det over og ut med Frankrike, de fikk sin sjanse, så da kan det være det samme med dem. Tenkte på Ungarn, men da landet er en tog-katastrofe, med Europas verste tog-nettverk, kan dette også være det samme. Har man verdens beste forutsetninger for å lage verdens beste jernbane, og ender opp med den verste, da hjelper det lite.
Så skal vi reise i Europa igjen, får det bli til nordre Italia, da vi allerede har to suksess-turer hit. Men dette blir definitivt ikke før Euroen er under 10 Kr.!!!
Videre har Shifter to svært gode artikler:
Hvorfor det går så tregt med meg, veit jeg ikke, fordi det ville vært helt herlig å fått til ei fotobok hos Blurb, med "print on demand".
Men vi finner vel mye av grunnen i denne artikkelen:
Det morsomste er å fotografere ute i felt, samt å redigere etterpå, for å laste opp hos Adobe, med relativt rask respons. Alt etterpå blir som et åk, men fikk jeg først til ei fotobok, ville det kanskje løsne?
Tar til slutt med en artikkel om sprø fotografi-fakta:
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.