Vårsnø på Eiktunet, de falne furulunder og eventyrskogen som forsvant

Tok en liten trimtur på Øverby i dag, selv om her ikke er det minste hyggelig lenger etter at de snauhogde Hovdetoppen i fjor høst, og nå på nyåret tok de nydelige furlulundene og den siste gammelskogen etter folkestiene. Men gjøvikensere bare fnyser av slikt føleri, så lenge de har Innlandets største Biltema og kjøpesenter, er de fornøyd. Redigerer forresten bildene fra turen på Biltema, med kaffe og vaffel til 26 kr, opp 3 kr fra sist.

Husmannsstua Nysveen fra Vardal.

-Wikimedia.

Tenkte egentlig ikke å ta med kameraet, da sensoren er defekt, men syntes jeg måtte dokumentere snømengdene. Var bevisst på å legge det defekte området inne i granskogen, samt kjøre på lav blender, hvilket nok var lurt. Fikk beskjed nå om at stativet mitt har kommet, så da blir det til JapanPhoto på Lillehammer i morgen for å få fikset sensoren. (Det blir det ikke, da gamlefar har falt ned fra stigen og er fløyet til Ullevål, men situasjonen skal være stabil). Kom under turen på at jeg fremdeles må ha superforsikring på min gamle 70D, så da skal jeg prøve å få renset sensoren på denne også. Ser at profesjonelle landskapsfotografer renser sensoren selv 1-2 ganger per måned, så dette er noe jeg må lære meg. Har nok kjøring allikevel, om jeg ikke også skal måtte kjøre til Lillehammer et par ganger i måneden for sensorrens.

-Wikimedia.

Det ble litt snø til slutt i år også. Men med Jacob Gløersen, Østlandets store vintermaler, som mitt nye forbilde, kan det aldri bli for mye snø.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Høyløa fra Nordre Tomter seter i Snertingdal, flyttet til Eiktunet friluftsmuseum i 1963, gjør seg godt med snødekt tak.

-Wikimedia.

Akk og ve, de mektige furulunder etter folkestiene i Øverbymarka, nå tømmer og ved. De stod så stolte etter 3-kilometeren, hvor vi brukte å gå på søndagstur, da det var akkurat passe langt for småjentene. Deres første møter med friluftslivets gleder var på den åpne mosebunnen under disse furuene, hvor de løp rundt og frydet seg. Minsta elsket å gjemme seg bak disse stammene og rope bøøø til mamma, som selvsagt ble vettskremt, til hennes fryd.

Selvsagt er dette også rådmannens verk, på samme vis som for Hovdetoppen, da han er en fallen speider og gammel troppsleder fra Jerv i 1. Skreia FSK. Han må virkelig ha lagt naturen og friluftslivet for hat, i likhet med Lucifer, en annen fallen, som la Paradis og englesangen for hat.

Rådmannen må ha bestemt seg for at ingen barn skal få lov til å vokse opp til minnene av det enkle friluftsliv, i nærmiljøet sitt på Gjøvik.

"Hovdetoppens fall"

-Wikimedia.

Resten av eventyrskogen vår.

-Wikimedia.

Fra en av våre mange søndagsturer etter 3-kilometeren i Øverbymarka. Men slikt noe kan ikke Gjøvik kommune med sin rådmann tolerere, så eventyrskogen vår måtte bort, like nådeløst og brutalt som for Hovdetoppen.

"Tree Too for Hovdetoppen"

"Hovdetoppens tapte Shinrin Yoku (Skogsbad)"

Ps! Ble oppmerksom på at dette innlegget ble forfattet 21. mars, som er verdens skogdag. Så da har jeg gitt mitt lille bidrag i anledning dagen. Nå får vi bare tro gamlefar kommer til hektene igjen og kan få nyte de dype skoger i Hurdal, helst med begge øyne*.

*Det ble dessverre kun ett øye, da synet på venstre øye ikke var mulig å redde. Så gamlefar må nok leke enøyd sjørøver med småjentene heretter.

Relatert

NATURENS MANGLENDE RETTSVERN