Tree Too for Hovdetoppen

Prosjektet beskrevet i denne artikkelen er oppgitt, da det er umulig å få folk i Gjøvik-regionen til å stå opp for byfjellet sitt, aner virkelig ikke hva som er feil med dem? Muligens er de forgiftet av mjøsvannet, slik at de har mistet evnen til empati? Mitt siste håp for Mjøsregionen nå er Hamar. Faller også Mjøslandets hovedstad med skyskraper på Tjuvholmen, ja da er virkelig alt håp ute for Prøysens land.

Fikk allikevel lyst til å reposte innlegget, da jeg kom over dette Tree Too - fotografiet i arkivene, da jeg går gjennom disse for tiden, før min konvertering til Capture One.

I helga skal Naturvernforbundet ha vardebrenning på Huntonstranda for Lofoten. Mitt spørsmål blir da: Hvorfor har de ikke vardebrenning på Hovdetoppen, for Hovdetoppen? Nærfriluftslivs- og villmarkstoppen vår. Blir ikke dette vel hyklersk? Det var da vitterlig en som snakket om å se bjelken i eget øye først. Og det kan da ikke være så vanskelig å se Hovdetoppen? Under helgas vardebrenning trenger de kun å løfte blikket bitte litt, så ser de den. Eller er de redde for å møte seg selv i døra?

Igjen, jeg aner ikke hva som er feil med folk i Gjøvik-regionen? Har de ikke fått med seg hvordan kultureliten i Fornebulandet sablet ned skyskraperen til Røkke? Hvordan er det mulig å være så likegyldige og tafatte? Er dette proletariatet av i dag?

For Hovdetoppen, det var proletariatets katedral, i proletariatets hovedstad.

***

For tiden arbeider jeg med å forsøke å få til et kunstprosjekt for Gjøviks stolte bytopp, med utgangspunkt i Maria Westerbergs kronikk på svensk radio:

- "Maria Westerberg vill att fler ska våga berätta om sorgen när skogen försvinner"

En passende arbeidstittel for et slikt prosjekt kan være noe slikt som "Hovdetoppens Tree Too", hvor kunstnere på hvert sitt vis uttrykker sin sorg over tapet av vårt skogkledte byfjell.

Samtidig kan man legge ut en besøksbok, hvor de som ønsker det skriver/tegner ned sine beretninger om sine Tree Too - opplevelser fra Hovdetoppen. Dette bør jo gjøre et langt større inntrykk enn en underskriftsaksjon. Kanskje vil folk begynne å snakke om sine Tree Too - erfaringer og dele disse med sine venner, hvor vi kan gå sammen i grupper, for å stå sterkere og få en større forståelse av hvordan vi rammes når våre hellige steder og trær nedhøvles på slikt brutalt vis.

Det var ikke mange bildene jeg rakk å ta av Hovdetoppen før ugjerningen var gjennomført, de burde ha varslet byens innbyggere et par år i forvegen, slik at de kunne ta farvel med byfjellet sitt på verdig vis. Om jeg selv kommer til å dele noen av mine bilder ved en kunstutstilling, sammen med mine erfaringer, vet jeg ikke. Kanskje får jeg mulighet til å dele et par?

Skal bli spennende å se om jeg klarer å få med meg folk og skaffe lokaler til en Tree Too - utstilling i Gjøvik? Det er jo slik at vi ikke kan flytte tilbake til Nordbyen før dette vanvittige prosjektet er skrinlagt, og vi kan ta fatt på å lege bytoppen vår igjen.

Som Westerberg forteller i sin kronikk liker vi å innbille oss at alt er rosenrødt, men det er det jo ikke. Og Hovdetoppen er da ikke en bortgjemt skogteig i Vardal, slik Gjøviks politikere later som.

Her har man tatt seg til rette uten respekt for folks følelser og minner. Del dine Tree Too - opplevelser du også. Du er ikke alene.

Fremdeles kan man se hvor utsiktsstripa ned mot byen dannet et stort Zen View. Nå er det 360* utsikt, slik at hele den gode Zen-følelsen har forsvunnet.

Om ikke lenge erstattes ruinene av UFO-dystopien, som blir liggende lik en ondsinnet invasjon fra det ytre rom over byen.

Men så er da også modernismen ond!

"Review: ‘Making Dystopia’"

Yet what does it matter, it might be asked, when enormous numbers of people seem oblivious to their surroundings? They simply do not notice, and anyway are too absorbed with their mobile phones to bother with urban scenery. Their reality exists somewhere else. I think it does matter: ugliness, incessant noise, inhumane surroundings cut off from contact with Nature, a disagreeable and dangerous habitat, and a throwaway society based on advertising and spectacle are inimical to the human spirit, devaluing life and blunting sensibilities. - Stevens Curl

En perfekt beskrivelse av kjøpesenterbyen Gjøvik!

Absolutt ribbet ligger eventyrstien til Hovdetopplatået nå. Men dagens mennesker er vel så opptatte med å stirre ned i smarttelefonene sine, at de kunne gå opp her uten å ense hva som har skjedd rundt dem. Det er bare vi med gammeldagse knastetelefoner som evner å innse hva som har funnet sted!

Ps! Her går nå en bilveg, snart vil den asfalteres.

Hovdetoppen, Mjøsa og Helgøya, hvilket trekløver! Mens Helgøya er Mjøsas hellige øy, er Hovdetoppen vårt hellige byfjell. Hva ville man sagt hvis Apple landet UFO-hovedkvarteret sitt midt på Helgøya!?!

Måtte de blø i Helvete, disse hurtigleverne som raserer nærfriluftslivs-toppen vår! Jeg kommer i alle fall ikke til å gå i forsvar for dem på dommens dag👿

Stripa som var hogget nedover i den tette skogen, som gav et vidunderlig Zen-View ned mot byen og Mjøsa.

Et lite Zen-View fra de gamle ruinene, for de som ønsket litt ekstra Zen-intensitet. Snart forsvinner dette også, nå skal det vidunderlige utsynet konsumeres så grotesk som råd er. Vi eier ikke hemninger!

Hovdetoppen sett nede fra Fredevika, rett før de rakk å barbere topplatået. Her kan man se at Gjøvik var toppenes by, med Hovde-, Bergs- og Tranbergtoppen på rekke og rad.

Du barn, du barn, på Hovdetoppens ruiner, håper du vil minnes hvor underbart her var?

Hadde vi brydd oss om våre barn, ville vi laget til Gjøviks grønne perlebånd mellom Huntonstranda, Hovdetoppen, Bassengparken og Eiktunet!

What is missing from much debate about architecture today is empathy, respect for culture in the widest sense, understanding of history (including religion), recognition of the imperative of Nature as part of humankind’s habitat, and understanding the importance of expressions of gravity and stability in building design to induce calm and ease in those who have to live with the realized works of an architecture that denies gravity, that deliberately sets out to disturb, and that only respects itself. - Stevens Curl

Hvor gjerne skulle jeg ikke foreviget deg mens du fremdeles var skogkledt!

Med tapet av Hovdetoppen har byen vår ingen framtid, derfor vil jeg heller ikke at mine barn skal vokse opp her, da jeg ikke vil at de skal være uten framtid og håp. Lik denne trappa på Hovdetoppen, som ikke leder noe sted hen.

Siste kapittel i Gjøviks byhistorie skrives nå, og jeg kan love at det blir ikke noen hyggelig slutt!

Med mindre du trår til med ditt Tree Too!

"Anhentingsglentan" på Hovdetopplatået, slik Westerberg ordla seg så godt i sin kronikk. Her var en egen energi. Tilbaketrukket fra byens jag og larm. En oase i hverdagen!