Mjøslandets kontraster

Det ble allikevel til at jeg dro til Lillehammer for sensorrens og henting av stativ i dag, på tross av at gamlefar ligger på sykehus etter stigefall, med mange brudd. Men det høres ut til at det hele går relativt bra, tross alt.

Fra Lillehammer-turen er det både gode og dårlige nyheter. Den gode er at sensoren ikke er ødelagt, ikke vet jeg hva jeg hadde fått på den, men det gikk bort med løsemidlet hos JapanPhoto. Den dårlige er at jeg har tegnet feil forsikring, trodde det var superforsikring, men så er det Sony-forsikring, hvilket vil si at sensorrens ikke er inklusive. Fikk allikevel gratis rens denne gangen, grunnet misforståelsen, en hyggelig gest. Men liker ikke helt at jeg må til med sensorrens selv, uten superforsikring, da det synes å være vel mange forbehold i Sony-forsikringen.

Uansett godt å ha to rene kameraer, da jeg fikk renset sensoren på mitt gamle 70D også😌

Tok noen bilder fra gågata på Lillehammer, som er den eneste gata i mjøsdistriktet det er verdt å rope hjem om, samt noen fra Øverskreien. To ytterpunkter i Mjøslandet. Tenkte først å lage to separate poster, men kom på at jeg ville blande dem, for å skape litt skikkelig kontrast.

I Lillehammer ser det ut til at jula varer helt til påske.

-Wikimedia.

Så til den motsatte virkelighet i Mjøslandets mange kontraster, et forlatt lite verksted i Øverskreien, hvor alle mine forfedre fra farssida kommer. Min tipp-tipp-oldemor vokste opp i ufattelig fattigdom i ei lita steinhytte i skogen nedenfor her.

Deretter blomstret grenda opp under Totenåsens apostel og våre forfedres gullalder, hvor de arme husmenn her oppunder Totenåsen kastet av sine husmannslenker. Men nå er alt lik dette verkstedet, forlatt, ensomt, tømt for innhold.

Et fotografi jeg synes ble svært vellykket på alle vis.

-Wikimedia.

En stolt far og hans datter.

-Wikimedia.

Det nytter ingenting så lenge man ikke har human atferdsøkologi som fag i skolen, vi må forstå oss selv, skal vi få bukt med oss selv. Videre nytter det heller ikke uten at man bringer demokratiet inn under evolusjonens fjerde lag.

Slik er det. Så lenge vi designer løsninger innenfor evolusjonens femte lag, kommer vi bare til å fortsette å slå hverandre ihjel og tråkke våre omgivelser ned i søla, til intet er tilbake. Bongard har vist oss dette, men vi nektet å innse, og nå har han velfortjent trukket seg tilbake som bestefar. Velsignet være han! - PermaLiv

Byvegen. Husker så vidt det var husmøter her, dengang misjonsforeningen var aktiv. Ja, alle hadde husmøter hjemme før i tiden, det gikk på rundgang. Men plutselig ble alt borte, og ingenting tok husmannstroens plass, annet enn konsumentkulturen.

Uansett, et nydelig utsnitt av det gamle Toten.

-Wikimedia.

En mann passerer et butikkvindu etter gågata på Lillehammer.

-Wikimedia.

Dette mjøslyset kan man bare få frysninger på ryggen av. Hvordan folk kunne slutte å frykte Gud under en slik himmel, ja, det er nokså ubegripelig?

-Wikimedia.