Tja, det er underlig hvordan livet snur, og etter et stigefall sist torsdag var jeg sikker om at det var slutt for gamlefar, men han slapp nok unna med et øye mindre og diverse brudd. Pussig, kvelden før ulykken var de her, og jeg tenkte jeg burde tatt noen bilder, men så var jeg litt lat og tenkte jeg tok mange nok på nyttårskvelden. Så nå så jeg over dem, og skulle ønske jeg hadde tatt flere. Uansett, dette ble tatt i vindfanget på Grythengen da de reiste nyttårskvelden, et av de siste minner av gamlefar med to øyne, eller i alle fall mest sannsynlig. De tar vel en siste vurdering på mandag om det er mer å gjøre. Uansett, nå er jeg møkka lei av hele dette industriområdet vi var med å starte opp, ja, jeg var med jeg også, helt fra begynnelsen. Nå er det bare asfalt og blikkbokser og bitre minner derfra, men det var hyggelig så lenge det varte, og det var mange som satte pris på å slå av en prat med gamlefar. Aller best av hans mange venner likte jeg Leif Westrum fra Vestrumsbygda, om han lever enda, ja hvem vet? Så nå får jeg bare få med denne enga og bruke resten av livet på å vandre rundt som et spøkelse her i Mjøslandet, for å fotografere de siste rester av stortida til våre forfedre. Selvsagt, jeg vet at det ikke nytter å redde denne enga, men det gjør det ikke med Mjøslandet heller, da vi alle har blitt lik multiresistente gule stafylokokker, og alt vi berører blir sykt, visner og dør. Mens våre forfedre var lik kvite blodceller, hvor alt de berørte ble leget og friskt. Ja, jeg er nok en forsiktig fyr jeg, som aldri har brutt et eneste bein, kuttet en finger eller mistet et øye. Men det var nå fryktelig godt da at han ikke skulle ende livet i denne fabrikken, som har kostet så dyrt. Selv håper jeg å en dag å miste fotfestet på foto-oppdrag i lausfjellet i Skreiberga, og å falle i store byks ned de vakre furuliene i Falken barskogreservat, for så å synke ned i mudderet på bunnen av Mjøsa på 450 meters dyp. Et bedre endelikt kan ikke tenkes for Mjøslandets tårefotograf. Men håper å få mulighet til å gjøre noen millioner eksponeringer først. -Flickr. |
Saturday, March 23, 2019
Med to øyne
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Featured Post
Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen
Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...
-
By Christopher Alexander . Original text at First Things . Rose trellis of Generalife. It has taken me almost fifty years to unde...
-
Norge har den mest fantastiske naturen i verden, ingen tvil om dette, men det er heller ingen tvil om at vi har blitt verdens styggeste folk...
-
Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og...
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.