Costa del Mølvika på Kapp

Et fotografi tatt i full fart i varmen på veg mellom Jerónimos Monastery og Belem Tower etter Tagus-elva i Lisboa.

Allikevel, for en innertier! Her har man alle nyanser av grønt, man har dybde, en spennende diagonal med en kryssende diagonal, den øverste fisken, hvor disse tre fiskene danner et spennende oddetall, i tillegg til en spennende trekant, hvor fiskene liksom henvender seg til hverandre.

Videre gir repet en tre-deling av motivet, med forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn, slik at man har dybde i to plan.

Er det ikke rart at man kan fange et slikt mesterverk, i feriestresset?

Det ble mange gode fotografier fra turen, jeg er dypt imponert både over meg selv og mitt lille X-T200, som egentlig var ment for å konkurrere mot smart-telefoner. Dette lyktes ikke Fujifilm med, hvor de nå har droppet denne serien.

Heldigvis fikk jeg tak i et eksemplar. En fantastisk billedkvalitet for et kamera til 7000 kr.

Bestill fadografiet her:

Fish by Lisbon, Portugal, the summer of 2023. Stock-bilde | Adobe Stock

I dag tidlig (15/11-24) viste kona meg nye forslag til utviklingen av Costa del Mølvika på Kapp, fra Totens blad. For et forferdelig blad forresten, hvor boligentreprenørene får side opp og side ned, mens for vindkrafts-motstanderne har de ikke mulighet til å sende en eneste journalist, hvor vi ikke får en spalte-millimeter engang. Så den blekka er gjennomkorrupt!

Tja, de sier at de vil skape mer liv på Kapp da, men dette gjør de jo ikke, de sprer død og fordervelse med denne nitriste, modernistiske arkitekturen sin. Hvor de bare gjør det enda lettere og stadig mer fristende å stikke fra hele kostepineriet, for en reetablering i Nouvelle-Aquitaine.

Her er forresten et langt bedre forslag til hvordan å skape liv og trivsel på Kapp, samt de andre bygdebyene på Toten, som vi skyr som pesten, sammen med Mjøslandets Sodoma, regionsbyen Gjøvik: 

What is a Market Town?

Men i mangel av gode urbane og rurale kvaliteter på Toten, samt naturkvaliteter også, når man ikke lenger kan gå tur over Tjuvåskampen, finner vi oss heller en god, gammel og godt innarbeidet markedsby i Nouvelle-Aquitaine. Så får jeg heller bli Pyreneenes, Biscayabuktas og Dordognes gledes-fotograf, enn Mjøslandets tåre-fotograf😎

Denne dokumentren om Vincent van Gogh tror jeg at jeg har sett, men husker sannelig ikke helt, da fremdeles flyter alle disse franske impresjonistene og post-impresjonistene mer eller mindre sammen for meg.

Van Gogh var jo heller ikke fransk, men nederlender, men det var først og fremst Frankrike, som frigjorde hans kunstnerlige geni.

Så jeg får håpe på at det samme skjer for PermaLiv, når vi kommer oss til Frankrike. Og uansett kan jeg jo trøste meg med, at van Gogh først fikk sitt gjennombrudd etter sin død.

"Slik bygger de i storstilt grad i Frankrike. Puteaux, La Garenne Colombes, Serris, Plessis-Robinson…Eksemplene er mange. Men hva har de til felles?

De kopierer Paris sentrum. Kvartaler, sammenhengende gater, vakker arkitektur, arbeidsplasser og boliger på samme sted, ingen høyhus. Den skånsomt kompakte byen.

Nei, absolutt alt skjer ikke på denne måten i Frankrike, heller. De dårlige eksemplene er det mange av også der, men man ser tydelig hvilken vei trenden går." - Saher Sourouri

"Dette er veldig gode nyheter, i tillegg til at spiret til Notre Dame blir gjenoppbygd i tradisjonell stil. Etter at eldstejenta fikk fransk, da det ikke var plass på tysk, har jeg selv også begynt å lære meg fransk, med tanke på å trekke meg tilbake i en fransk middelalderlandsby. Men fortsetter denne utviklingen, ser det ut til å kunne være like aktuelt, å trekke seg tilbake i en splitter ny, fransk by. Ingen av delene er mulig i Norge!" - PermaLiv

"Puteaux, La Garenne Colombes, Serris, Plessis-Robinson…", navn på nye byer i Frankrike, som det er verdt å merke seg!

Men hva får vi på Toten? I indrefileten på Kapp, i Smørvika, slår kommunen seg på brystet over nye Costa del Mølvika!

Fordi det som bygges der, det er bare møl, med tykk l, slik vi sier det på Toten. Møl er bare noe fanteri, og det er akkurat hva disse simple profittkassene er, i tillegg til å være fullstendig malplasserte i konteksten i kulturlandskapet rundt Mjøsa, samt at prosjektet ikke har snev av urbane kvaliteter. Et reint parasittisk prosjekt på alle måter!

Det er klart at de som bygger her, har spanske feriemaskiner, som ideal. Kanskje tenker de at man her kan slippe å reise til Costa del Sol? Da de mener at Costa del Møl er like bra?

"Oppløftende artikkel av Morgenbladets arkitekturskribent Gaute Brochmann.

For nøyaktig ett år skrev han at Arkitekturopprøret “har vunnet”. Nå skriver han at seieren er knusende.

 
Han viser til både den store medieoppmerksomheten som opprøret har fått og de økende antall annonserte byggeprosjekter som er i tråd med den type arkitektur AO forfekter." - Saher Sourouri

"Jepp, å knuse modernismen, er et av mine fire hovedmål. Hadde aldri trodd dette kunne skje, da jeg ble helfrelst tradisjonalist og anti-modernist, i februar 2010. Samme år ble jeg også en disippel av humanøkolog Terje Bongard, hvor jeg har gjort hans kampsak, til min kampsak. Men vi er stort sett alene, så denne kampsaken ser jeg mørkere på. Videre skal jeg rive opp hver eneste vindturbin i norsk natur med roten, samt redde kulturlandskapet her etter kulturelva mi. Siste kampsak er jeg dessverre helt alene om." - PermaLiv

Arkitekturopprøret er kanskje i ferd med å vinne en knusende seir, men seieren kommer jo litt seint da, etter at man har knust alle urbane kvaliteter på Toten og i Mjøslandet. Kun i Lund i Kolbu og i deler av gågata på Lillehammer, har man tilbake lommer av urbane kvaliteter.

Hvor man da altså velger å avslutte denne grimme perioden, med Costa del Mølvika på Kapp.

Fordi dette er ikke Smørvika lenger, hvor Kapp ikke på noe vis kan sammenlignes med smørklatten i Mjøsa, Helgøya, hvor modernistene fremdeles ikke har fått fotfeste.

Så dette er Costa del Møl i Mølvika!