Wednesday, November 20, 2024

Tytlers sivilisasjonssyklus - Og regn ikke med at det kommer noen ny Hans Nielsen Hauge!

Utsyn mot Vestby over mjøsskodda øverst i grenda mi, Holmstadeie Vestby, hvor oldefar Even Helmer ble født, lå noen hundre meter nedenfor her.

Gamlefar brukte å gå over tunet her som barn, fordi da ble han alltid invitert inn på verdens beste sviskegraut, av Mina Sønsteby. Deretter fortsatte han til Laupensætra, hvor han fikk minst like gode rømmevafler, av Mathilde Byvegen.

Vindturbinene over Raskiftet mot Trysil gikk det heldigvis å klone vekk, men dette vil ikke gå for vindturbinene bakenfor Tjuvåskampen.

For et apatisk apparatlandskaps-standssamfunn som venter dere! Men dere har kun dere selv å takke, vi kunne ha brutt ut av Tytlers sivilisasjonssyklus med MEDOSS og IGD allerede i 2018, med frihet og kulturell overflod til evig tid!

Vi ser ikke fram til dette her, og trekker oss derfor tilbake i Nouvelle-Aquitaine, med Pyreneene, Biscayabukta og Dordogne, så raskt vi klarer. Jentene sender vi nedover som utvekslingsstudenter og videre på universitetene i Bordeaux og Paris, så snart mulighetene byr seg.

Hvordan det er der nede, vet jeg ikke, men jeg kan aldri tenke meg at det blir like apatisk der, som her!

Evening mist from Lake Mjøsa in the edge zone of the cultural landscape of Toten up to the Totenåsen Hills, Norway, in November 2024. Stock-bilde | Adobe Stock


Tytlers sivilisasjonssyklus var ny for meg!

Tytler's Cycle of Civilizations - ThinkingWest

Tytlers sivilisasjonssyklus samsvarer godt med egen tenkning, hvor "Bondage" samsvarer med det lutherske standssamfunnet, "Spiritual Faith" og "Courage" med Hauge og haugianerne, hvor vi fikk vår frihet og kulturell overflod i vårt lands la belle époque, mellom 1885-1914, med nyromantikken, dragestilen og seinpietismen. Etter overflod, først kulturelt så materielt, gikk vi inn i en periode med selviskhet på 1980-tallet, så selvtilfredshet fra 1990-tallet, fram til 2019, hvor vi entret "Apathy" eller den apatiske periode, med påfølgende sivilisatorisk selvmord og tilbake til et nytt standssamfunn.

Selv har jeg kjempet siden 2010 med å bryte ut av denne sirkelen, for å koble oss til epoken med frihet og kulturell overflod mellom 1885-1914, gjennom demokrati-modellen til Terje Bongard, sammen med de 15 transformasjonene til arkitektfilosof Christopher Alexander.

Etter å ha blitt terrorisert til døde av ei Hamas-harpy-covert-høne-kjerring i sju år i lommehullet vårt i Gjøvik, har vi nå snart vært sju år i grythølet vårt, hvor rabies-varulv-bygdedyrene i Øverskreien raskt kastet seg over oss, store deler av dem Hamas-harpyens flygende aper.

Her har jeg heldigvis klart å ta ned historien vår, hvor jeg synes jeg har vært like flink, som arkeologene, som i samme tidsrom har avdekket historien til Rungholt, som lå begravet i Vadehavet. Grythengen har blitt tatt av modernismens bølge, men historien og livet her har vært minst like fascinerende, som for Rungholt.


Dessverre har jeg ikke mottatt samme anerkjennelse og støtte, som arkeologene ved Rungholt.

Det ser heller ikke ut til at det norske folk er villige til å bryte ut av sivilisasjonssyklusen til Tytler, hvor apatien og avhengigheten nå tar overhånd. Da vi ikke ser noe poeng i å bli med skuta ned, satser vi derfor på en reetablering i Nouvelle-Aquitaine.


Innen 2030 er vi nok reetablert i Nouvelle-Aquitaine, hvis dere ikke i mellomtiden klarer å få på plass lommedemokratiet, få ned vindkraftverket over Odalen, samt få bygget en underbar urban landsby i dragestil for oss i Skjolden.

Vi reiser da med svært god samvittighet, så får dere kose dere sammen med covert-høna i D, i vårt nye, apatiske standssamfunn. Og regn ikke med at det kommer noen ny Hans Nielsen Hauge!

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...