Tidligere var det et flott utsyn fra finstuggun mot Stysjin, og slik kunne det selvsagt fortsatt å være, hadde ikke Grythengen vært det rurale motstykket til Dubai. orchids in the window sill Stock-bilde | Adobe Stock |
I dag finnes i praksis ingen forskjell på Dubai og Grythengen, da begge stedene et ofre for modernismens og etterkrigs-generasjonens bilsentrerte design. Den eneste forskjellen av litt betydning, som jeg kan komme på i farten, er at det er litt enklere å komme seg til Borgenkampen for skogsfotografering, fra Grythengen enn fra Dubai. Utover dette blir det ett fett!
I videoen påpekes at "den åndelige tomheten" ville gjøre det vanskelig å leve i Dubai. På samme vis er det i Grythengen, den åndelige tomheten er allestedsnærværende.
Kan Dubai reddes? Ja, kanskje, Dubai har jo sin oljerikdom, slik det påpekes. Men det har jo Norge også, så da burde det vel gå an å redde Grythengen også? Fordi Grythengen er jo langt viktigere for verden, enn Dubai!
Da nyter jeg nok et mesterlig bidrag fra Not Just Bikes, hvor jeg fra 20 minutter kom til at denne videoen må flere se! Fordi her beskriver han presist hva Øverskreien har blitt, et billig bilavhengig suburbia i utkantene. Men billig er det ikke allikevel, grunnet den tynt utspredde infrastrukturen, som følger med, så dette er ekstremt dyrt for samfunnet som helhet. Og disse suburbane Toten-bunkrene, de ligger jo alle steder i den aller mest verdifulle kulturarven vår, hvor infrastrukturen som trengs, for å holde disse suburbanittene kunstig i live, har gjort det av med resten av kulturhistorien. Slik at nå har vi hverken kulturarv eller kulturlandskap tilbake, kun Netflix.
Konsekvensene er store, hvor både Totenåsen, Mjøslandet, USA og den vestlige sivilisasjon, inklusive søndagsskolen ved den magiske brønnen, det store årlige Grytheng-spelet på festsletta øverst i Stysjin, filosofistien til oldefar mellom kjørbrua og filosofibjørka han fredet ved stenelven Grýta, og mye, mye mer, er tapt.
Som en konsekvens må jeg plante ned både Stuejordet og Stabbursjordet (som i sin tid var nesten like stort som Holmstadjordet, og strakk seg ned til Grytheng-/Grythågån), med trær, slik at man kanskje i det minste kan få sånn någenlunde fred på Stabburstunet en gang i tiden, hvor jeg ikke engang har tid til hverken å etablere minnestien etter elva, eller å rette opp stabburet.
Uansett stikker nok vi til Nouvelle-Aquitaine, hvor jeg satser på å finne en bilfri, urban middelalderlandsby, hvor jeg slipper å se disse førerfrie bilene. Men slik skulle det jo ikke vært, alle disse suburbanittene i utkanten skulle selvsagt levd bilfrie liv nede i en markedsby på Skreia, så kunne de kommet hit for å oppleve levende kultur- og landskapsarv i helga!
I Dubai blir det garantert flust av førerløse biler😫 Da ser jeg ferdig😍
Ah, fytterakkern, da har jeg sett til 30 minutter, hvor det viser seg at førerløse biler vil føre til Suburbia versjon 2.0, som en fortsettelse at den første versjonen til General Motors og FUTURAMA ved verdensutstillingen i 1939!
“The cities will be part of the country; I shall live 30 miles from my office in one direction, under a pine tree; my secretary will live 30 miles away from it too, in the other direction, under another pine tree. We shall both have our own car. We shall use up tires, wear out road surfaces and gears, consume oil and gasoline. All of which will necessitate a great deal of work … enough for all.” - Le Corbusier, 1935
Heldigvis ser det ut til å gå enda et par dager til før telen setter seg, for her gjelder det å få plantet til med tett granskog, før den første førerløse bilen kommer kjørende oppover Kronborgsæterlinna! Sikkert til stor bejubelse fra Totens blad, hvor det nok blir lagt spesielt vekt på at denne robot-bilen går på "grønn" vindkraft fra Odalen😨😱😰
Tipper med ordføreren i baksetet😈
Da har jeg kommet enda litt videre, hvor vi ser at robot-biler også vil føre til en versjon 2.0 for utfasing av offentlig transport i byene. Heldigvis er de godt i gang med en storsatsing for å fase ut bilen i Paris, hvor jeg håper og tror at franskmennene ikke lar seg lure, hvor de viderefører krigen mot bilen til også å gjelde robot-bilen!
Vi kommer i alle fall ikke tilbake til Grythengen, før det eneste tillatte fremkomstmidlet her, er dølagampen Rauen II. Jeg tenker da på Stor-Grythengen, som da kun skal være for Rauen II og kværnfolket i Grythengen, hvor her ikke skal være annet enn Grytheng-retter😄
Da har jeg sett ferdig, så la oss gjøre alt vi kan for å fordrive bilen fra våre omgivelser, og håpe robot-bilen aldri kommer uansett! Gjett om det skal bli herlig å leve car-less i Nouvelle-Aquitaine😂
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.