 |
| Hva Tolkien tenkte om tog, vet jeg ikke, men jeg vil tro han elsket å reise langsomt med tog. Det viktigste er uansett at J.R.R. Tolkien hatet biler! Fotografiet er fra jernbaneundergangen på Gjøvik ved Hunnselva. Railroad foundation of rocks by the town of Gjovik, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock |
Allerede er det ett år sida jeg skreiv teksten nedenfor, hvor jeg ser at jeg vurderte å emigrere til Frankrike, allerede før alle de nye vindkraftverkene i Vestoppland og omkring Mjøsa kom på banen på nyåret 2024. I løpet av sommeren har de også fått opp vindkraftverket over Odalen, og dette ble da et aldeles mareritt, hvor dette tivoliet i horisonten spretter opp som troll i eske og skremmer vettet av en naturelskende stakkar, fra snart alle toppene på Totenåsen nå. Aage Midtbu fortalte at man ser dette tivoliet fra hver eneste ås omkring Svartungen. Verst allikevel er det at man ikke lenger kan gå tur over Tjuvåskampen.
I løpet av året har har vi kommet til at Nouvelle-Aquitaine i det sørvestre Frankrike, er den beste regionen for oss, med Pyreneene, Biscayabukta og Dordogne, samt minst vindkraft.
Foto-bilen til Nigel Danson virker fristende, men i Frankrike blir det bilfritt, dette er sikkert og visst!
Impresjonistene elsket jo også tog, og dette tror jeg franskmennene fremdeles gjør. Så jeg satser heller på et skikkelig foto-telt, da et enmannstelt, men det beste som er å få, slik at jeg ikke risikerer å våkne med våt sovepose. Sovepose, kokeapparat etc. må være det beste, slik at jeg kan farte omkring i Nouvelle-Aquitaine og Europa med foto-teltet og ellers alt jeg trenger, på ryggen.
Kanskje blir det også enkelte ekspedisjoner til Sognefjorden og Senja, før vindkrafts-vandalene får ødelagt alt?
Har fremdeles et bitte lite håp om at det norske folk tar til besinnelsen, hvor de innfører lommedemokratiet, avslutter vindkrafts-skandalen og får ned vindkraftverkene over Odalen, samt bygger en underbar urban landsby i dragestil for oss i Skjolden.
Da venter Petter-Øyvind Kvåle😍
Men må innrømme at dette håpet krymper for hver dag, og nå egentlig er mikroskopisk😢
Har derfor fokuset mot Nouvelle-Aquitaine. Her på Toten er det i grunnen kun skogsfotografiet omkring Borgenkampen, som er tilbake.
Så tilbake til den gamle teksten, men må nevne at Paris, som lysets by, også henspiller til det varme, okergule lyset, man har i gatelyktene. Dette lærte jeg under OL-åpningen. Begrepet "lysets by" har således både en konkret og allegorisk betydning😌
Selv leste jeg Ringenes Herre og Hobbiten tre ganger som 19-åring, først to ganger på norsk og deretter en gang på engelsk. Dette var lenge før Tolkiens bøker ble filmatisert, så Tolkiens tenkning og verdier har nok hatt en viss innvirkning på meg.
Det siste jeg husker fra lommehullet vårt i Gjøvik, er det absolutt fandenivolske uttrykket til harpyen i D, da hun parkerte bilen rett foran soveromsvinduet og stua vår, på tross av at de hadde carport. Hun visste at dette var det verste jeg visste, og selv etter at det var klart at vi skulle flytte, holdt hun på med dette og annen djevelskap.
Tilbake ble lille m, den eneste dattera til bestevenninna til harpyen i D, og en av Tolkiens eventyr-døtre. Store T var hennes hjertesten, hun betydde mer for henne enn alle andre, og kommer for alltid til å gjøre dette. Så harpyen i D ødela sin beste venninnes eneste datter med bilen sin. Lenge hadde jeg håpet det kunne vært håp, men etter at jeg forstod at vennene deres her ønsker at vi skal leve i et grythøl, på samme vis som harpyen i D mente at vi skulle råtne vekk i et lommehull, forsvant alt håp.
Deres vennskap var et lommekroks-vennskap, så da vi ikke fikk lov til å leve som stolte og verdige tunbeboere av lommekroken vår, døde dette vennskapet.
Store T har imidlertid klart seg bemerkelsesverdig bra, på tross av at hun brått fikk revet av sine røtter, og havnet i et ekstremsubeksurbanistisk ødeland, en forgreining av Saurons Mordor, hvor vi nå finner noen av verdens verste orke-bygdedyr, hvor disse udyrene raser rundt i et ødelagt kulturlandskap dagen lang, på veg fra sone til sone, i de avskyelige handikapp-prinsipp-signal-motorkjøretøyene sine.
Selv kjører jeg også omkring i kulturlandskapet, men dette er for å forevige de siste fragmentene av et fragmentert kulturlandskap, på kamera-sensoren. Aller helst skulle vi bare vært her i denne eldgamle kværnenga vår, som historiemalere, kulturbærere og eksentrikere.
Men å leve som eksentrikere, har blitt umulig her i Grythengen, da alle biokulturelle koblinger brutalt er revet fra hverandre.
Så å leve et vakkert og eksentrisk liv som kulturbærere og historiemalere, i Tolkiens ånd, her i enga vår, har blitt en umulighet. I tillegg mener bygdedyrene i Øverskreien at vi er friker, og ikke eksentrikere, hvor de hevder at vi ikke hører til her.
Dette på tross av at det er vi som er kværnfolket i Grythengen, at kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til Even Helmer er det viktigste kultur-historiske stedet etter stenelven Grýta, samt at vi, som rokokko, nyromantiske seinpietister, er de siste av urfolket i Øverskreien.
Fotografiet ser jeg som mitt avskjedsbrev til vårt kjære mjøslandskap, jeg håper å kunne dokumentere alle deler av dette landskapet, før vi slår oss ned i Frankrike.
Hittil har jeg kommet til at Grand Est nord-øst i Frankrike, er den regionen som minner mest om Toten og Totenåsen, med sitt åslandskap og de dype skogene i The Palatinate Forest. Det var nok også fra denne regionen jentene så på franske julegateåpninger på YouTube før jul, hvor de ble ville av begesitring over de franske julebyene, og mente at julegata på Skreia bleknet til sammenligning.
Det eneste som bekymrer meg litt med å bo så nærme Tyskland, er supervulkanen i Laacher See nær Bonn, går denne i lufta, hvilket kan skje neste tirsdag, kan det nok være en fordel å bo i Normandie eller Provence.
Uansett, vi skal utforske alle disse tre regionene, så får vi vurdere i hvilken region vi samlet sett trives best.
Vi skal naturligvis også besøke Paris, men dette er nok ikke et sted vi vil slå oss til, kanskje med unntak av hvis det skulle dukke opp et aldeles pittoresk, nydelig lite sted for oss, på toppen av Montmartre.
I tillegg gleder jeg meg noe vanvittig til å besøke kunst-museet Musée d'Orsay, som holder til i en eventyrlig jernbanestasjon bygget til verdensutstillingen i 1900, hvor de har hovedfokus på den franske impresjonismen!
Jeg må nok sette av minst to dager til dette museet, så får jentene dra på shopping i Paris på egenhånd den andre dagen. For tiden ser jeg de holder utstillingen "Van Gogh in Auvers-sur-Oise, The Final Months", som jeg var så heldig å få se i Van Gogh - museet i Amsterdam sommeren 2023.
Paris er kjent som "The City of Love" og "The City of Light". Lenge trodde jeg betegnelsen "lysets by" siktet til den flotte belysningen av Eiffeltårnet og andre steder, men dette viser seg å være feil. Paris har fått betegnelsen "lysets by" fra opplysningstiden og sine mange tenkere, da byen fostret så mange genier. "Lysets by" er da en metafor, man kan si at Paris er byen hvor "det gikk opp et lys for verden!"
Øverskreien er i dag i praksis intet annet enn en forstad til de amerikanske bilbyene. Ikke et sted for de eldre, og ikke et sted for kona. Egentlig ikke et sted for noen lenger.
"Traversing an environment built for the automobile in anything other than an automobile, sucks. Even if you can overcome the inhospitable nature of that, there are others that can not. That person may be your grandmother.
When I started blog posting, one of the first topics I posted about were the many side-effects of automobile dependency. Today, I'm going to focus specifically on social isolation.
The majority of Post-World War 2 suburban development has been oriented around the automobile. From the large suburban plots, to the hierarchical street system, to the strip malls and big box stores - they have all been designed with the assumption that everyone drives.
When we create an environment around the automobile, where retail, jobs, and homes are segregated by vast automobile-scale distances, where streets are windy and/or disconnected, often forcing us to take the longest route between two points;
..it becomes an extremely spread out and automobile-dependent environment. Traversing an environment built solely for the automobile in anything other than an automobile, sucks." - Andrew Price
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.