Hvor er det litt rokokko lykke i vår apatiske epoke?

Evening by the Steffensrudtjernet Lake, Toten, Norway, in November. Stock-bilde | Adobe Stock

Vi kom oss rundt Steffensrudstjernet forrige helg, etter å ha hentet storesøster hos Elina. Pussig at det kun ble henne tilbake fra Gjøvik, da Hamas-dama i D gjorde det av med alt og alle. I etterkant har det da også gått helt galt med Gjøvik, dette hadde det vel i forkant også, men særlig i etterkant. Allikevel, selv i denne dystopiske byen, kunne vi hatt verdens råeste lommetun, verdens kuleste skolekorps, samt verdens herligste lommekroks-vennskap mellom store T og lille m. Alt avsvidd av Hamas-dama i D. Hvor vi da ble møtt av mammaen til O på Toten, som var og er hennes motstykke på alle vis, med Totens varmeste hjerte.

Videoen ovenfor så jeg en gang i tiden, husker ikke noe av den, men den var vel noe om at man skal søke makt, for å realisere seg selv. Slik er det ikke med RID-modellen til Terje Bongard, der blir de beste sendt til topps av inngruppa, de med størst hjerte, hvor nok da mammaen til O ville blitt Totens ordfører, og kanskje Norges statsminister. Gjennom lommedemokratiet ville vi også kunnet gjennomføre alle Hans Nielsen Hauges ambisjoner og visjoner.

Samtidig kunne vi avskaffet Skatteetaten!

Petter Olsen var ikke helt som andre milliardærer

Skatteetaten fikk selvsagt gjort kål på Norges eneste likandes milliardær, mens hans bror får skattelettelser så det griner etter, for å rasere norsk natur med vindkraft.

Så ja, var alle maktelskende milliardærer som Petter Olsen, da kunne de ha så mye makt de ville for meg. Men han var nok da unntaket, som bekreftet regelen, som er Fred Olsen.

Derfor holder jeg meg til rokokkoen, hvor målet var å søke lykken. Kan tenke meg at Friedrich Nietzsche ikke hadde særlig sansen for rokokkoens pasteller, lettsinn og fiffige kruseduller, og dette hadde nok ikke Hans Nielsen Hauge heller, dette passet nok bedre i jubelåret til Even Helmer, hvor alle haugianernes kampsaker var vunnet. Da var det tid for å søke lykken!

Kanskje er det litt vel seint å søke lykken nå, da vi har entret den apatiske epoke, og et nytt standssamfunn venter oss like om hjørnet?

PermaLiv.MyPortfolio.com: Tytlers sivilisasjonssyklus - Og regn ikke med at det kommer noen ny Hans Nielsen Hauge!

Men vi søker nå lykken allikevel vi da. Den var ikke i Nordbyen, der var Hamas-dama i D, den er ikke i Øverskreien, her er vennenne hennes, og den er ikke i Mjøslandet, fordi her er ikke Grythengen, og da kan man ikke ha det noe gøy, hvor vi nå ikke engang kan gå tur over Tjuvåskampen.

Så da prøver vi Nouvelle-Aquitaine. Elina forteller at hun blir med oss, da hun egentlig hadde fransk som førstevalg, men fikk spansk. Storesøster hadde tysk som førstevalg, men fikk heldigvis fransk. Men disse jentene lærer seg fort noen språk, Elina kan allerede både norsk, engelsk, spansk, thai og kurdisk, så da går det vel alltids å slenge på fransk også.

Mammaen til O blir vel her, men hun kommer nok på besøk. Jeg er nok for gammel til å lære et nytt språk, men jeg trives egentlig best med å vandre omkring sammen med min a7III, så å kommunisere gjennom fotografiet, holder lenge for meg.

Øyvind – fotografier, bilder og ressurser | Adobe Stock

Øyvind Holmstad