"Transforming the current society towards sustainability is a formidable task, requiring changes at many levels of society. Reductions in our use of natural resources and environmental impacts of human societies are necessary, while maintaining a progress in satisfying human well-being in a growing world population. Considerable efforts in developing low impact economy and technology will be needed to change societies towards more sustainable social-ecological systems. However, perhaps the most challenging aspect of this transformation is to manage the very roots of the problem: the human mind. Implicit in many, if not all, of the well-known causes of environmental degradation (e.g., externalities of businesses and individual behavior, tragedy of the unmanaged commons, conspicuous consumption) are a human mind originally evolved to maximize individual reproductive success within short-sighted perspectives and small social groups. We are therefore ill equipped to take responsibility for long-term global environmental problems. We argue that an understanding of human evolution and the functioning of the brain as an adaptive unit underlying human behavior will be necessary in order to create societal reorganization and incentives that successfully deal with the challenges of the Anthropocene. Cooperation and altruistic behavior are certainly part of the human repertoire but only if social contexts are arranged to support these behaviors. We believe that evolutionary approaches to human behavior can no longer be left out of the discussion on the environmental crisis, and in environmental policy, and that managing the transformation will also require applying evolutionary science to human behavior."
 |
| Pærer i hagen til mammaen til O. Pears growing in an orchard of Kapp, Toten, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock |
Årene går, denne posten ble opprinnelig publisert i 2017, da vi enda var fanget i lommehullet vårt på Gjøvik. Tenk hvor mye bedre verden ville vært, hadde Hamas-harpy-covert-høne-kjerringa i D vært som mammaen til O, da ville vi hatt verdens råeste lommetun, verdens herligste skolekorps, samt at lille m fikk beholde storesøstra si. Nå endte hele kvasi-lommetunet og bydelen vår opp som et utbrent krater, med en masse forkullede lik, rundt omkring.
Heldigvis ble vi møtt av mammaen til O da vi kom tilbake til Toten, hvor hun ønsket oss velkommen med åpne armer, mens resten av bygdedyrene på Toten kastet seg over oss, lik ville varulver smittet av rabies.
Så det er rart hvor mye ett godt menneske kan bety, blant 1000 bygdedyr.
Terje Bongard er av de få mennesker her i verden, som kan sammenlignes med mammaen til O, hvor begge to har betydd like mye for oss. Bongard har jeg imidlertid aldri møtt, hvor han ser ut til å ha resignert ifht. galskapen. Det siste livstegnet er fra en liten artikkel i Nærnett i Volda, hvor det er opplagt at de har vært i kontakt med fyren:
Personlig skulle jeg ønsket at Grythengen kunne vært min påfuglhale, men kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer er det ikke igjen noe som helst av, så da får hjernen være min påfuglhale også. Samtidig er det svært frustrerende å være i besittelse av en slik ufattelig kreativ kraft, når man holder til i Øverskreien anno 2024. Forøvrig er det ikke store forskjellen på Øverskreien og resten av fedrelandet nå, hvor jeg frykter at vi har nådd et satanisk vippepunkt, hvor det nok var Hamas-dama i D, som tippet oss over i avgrunnen!
Hvis da ikke mammaen til O klarer å tippe oss tilbake, med sitt store hjerte? Ville vært hyggelig hvis hun og Bongard kunne møtes, Norges to varmeste personligheter💞
 |
| Inngruppe-hierarkiet |
– Vår hensikt med denne boken er å tyde tidens tegn. Da må vi se at våre grunnleggende økonomiske trossetninger har skapt en kultur som gjør fattigdom, vold, dårlig helse og sårbare økonomiske systemer uunngåelige, skriver forfatterne av boka An other kingdom. Departing the consumer culture. De sammenligner markedsideologien og forbrukerkulturen med faraos egyptiske rike og kaller oss – «israelsfolket» – til å bryte opp og dra ut.
Bak boka står to samfunnsvitere som er aktivister for alternative samfunnsmodeller, Peter Bloch og John McKnight, og teologen Walter Brueggemann. Selv om de har ulike faglige ståsteder, er teksten skrevet av alle tre i fellesskap.
