James Kalb - de deplorables talsmann

Selv har jeg blitt en nymoderne husmann, eller en deplorabel, som Hillary Clinton og hennes like ynder å kalle oss. Jeg har tapt min familie, min tilhørighet i samfunnet, mitt levebrød og min religion. I likhet med min husmanns-tippoldefar er jeg en jaget mann, en fredløs, en man kan slå ned og herje med. Mitt fall var brått og brutalt. Ingen stod opp for meg, med unntak av Israel, som grep inn like før jeg tapte selv det kjæreste jeg har. Kun Israel hadde makt til å stanse inkvisisjonens bødler.

Mr. Kalb is a first class intellectual, discussing topics which others are afraid to THINK let alone ask or discuss. I only have a high regard for this man. Keep up the good work. - Jack Jones

Da min tippoldefar ble frigitt fra sine husmannslenker, kom Totenåsens apostel vandrende over åsen, for å gi disse arme husmenn en tro og en kultur, husmannstroen, en delereligion, hvor de selv var prester. Vennskaps- og kjærlighetsbånd ble knyttet i Dahls fotefar på kryss og tvers av åsen. Han levde sitt liv i den øverste av de to himmelengene, Mjøslandets høylys.

Selv har jeg, etter at jeg ble en utstøtt nymoderne husmann, blitt svært glad i husmannstroen, hvor jeg nå er verdens siste husmannstroende. Men jeg trengte også en som kunne tale min sak, ja ikke bare min, men alle deplorables sak, og dette er James Kalb, tradisjonalisten. Kalb, overklasseadvokaten, som ble den nye husmannskastens talsmann. Han har brutt totalt med egen overklasse, og viet hele sitt liv til å slå tilbake mot liberalismens tyranny, som han har avkledd inn til beinet. Det er kun en ting overklassen avskyr og hater mer enn oss deplorable, og dette er tradisjoner, fordi disse er våre verdighetsklær. Og de ønsker oss ingen verdighet.

Derfor, ønsker du å gjenvinne din verdighet og samtidig bli en rød klut for de som kastet oss ned i rennesteinene, ikle deg tradisjonene. Og reis deg, som en stolt, verdig tradisjonalist!

James Kalb er vår mann, de utstøttes mann, likesom Dahl var mine husmannsforfedres talsmann. La oss følge Kalb, slik min husmanns-tippoldefar fulgte M.J. Dahl.

Engang elsket...

-Flickr.

Kjøkkenet med kjøkkenvinduet. Her strømmet grendelyset inn, som Dahl gav oss, slik at vi kunne se livet.

-Flickr.

Det tærer på våningshuset å stå her i enga, snart klarer det ikke mer. Samme sak med meg, jeg vet heller ikke hvor mye lenger jeg makter å stå oppreist i enga mi. For engenes tid er forbi. Ingen vil savne dem, men hver gang jeg går ut, brister mitt hjerte.

-Flickr.

The other day, somebody on Crisis quoted Franz Zappa saying that we’re not going to like it what comes after Christianity. Well, perhaps now that the secular world has triumphed and the results are a nightmare they’ll go back to the wisdom they rejected. - Aquinas

Ja, mon tro det? Her i Holmstadengen blomstret den aller vakreste form for kristendom verden har sett, dette var husmannstroen. Nå er jeg den siste husmannstroende, og engene og grenda mi har blitt en kalbiansk dystopi, i likhet med resten av vårt liberaltyranniske fedreland. Det blir trist å feire 17. mai, da man må bli med for barna, men i det minste er vi ikke så falske at vi ikler oss bunad. Verre hykleri kan ikke tenkes.

Det ble tomt etter apostelen i Holmstadengen. Svært, svært tomt.

-Flickr.