I natt jeg drømte...

Ingen urtemarinert laks og ingen hjelpende fossemøllinger her i gårdshagen i Grythengen nei, det hele var selvsagt bare en drøm😢

apple tree branches in front of a farmhouse at summer Stock-bilde | Adobe Stock

I natt drømte jeg at hagen i Grythengen var full av fossemøllinger, som var kommet hit for å hjelpe til, hvor de også hadde tatt med laks, som de serverte i hagen. Jeg våknet av at jeg mistet smørkniven, da jeg skulle smøre på en loff, sammen med herlig urtemarinert laks.

Jeg husker jeg lurte på om dette var drøm eller virkelighet, men så var det selvsagt bare en drøm.

De hevder at jeg ikke vil ha noe mer med dem å gjøre, men dette er bare tull, de er hjertelig velkomne hit for å arbeide, da jeg jo har sendt 20.000 kubikkmeter plank gjennom kløyva for dem. Så da skulle det bare mangle om de ikke kunne plante 20.000 treplantinger for oss!

Som sagt må det plantes til med 33.000 trær i jordene omkring Stabburstunet, i Stysjin og oppover dalen. Dessverre hogg jeg mye gran i dalen i tenårene, da jeg tenkte jeg ville ha et løvskogreservat her, inspirert av løvskogreservatet ved Svennesvollene på Biri, hvor jeg var med og hogg unna grana. Men dette angrer jeg dypt på nå, da det blir så glissent om vinteren.

Rundt Stabburstunet må det plantes til med tett skog, slik at kanskje kan man finne litt lykke ute på Stabburstunet igjen en gang i framtida? En del hurtigvoksende trær kunne også gjort seg, som poppel og søtmispel. Gjerne også noe hassel, slik at ekornene kan ha noe å glede seg over. Husker det vokste hassel ved den gamle badstua ved Sagen som barn, men nøttene rakk ikke å bli modne. Med et varmere klima blir de nok det.

På Biri er det bare å stikke innom etter planter, aller helst serbiagran, hvis disse er i salg nå, da de bedre skal takle framtidas klima i lavlandet. Høydesonen er 320 moh.

Ellers må det bygges minnesti etter elva, samt at stabburet må rettes opp og få nye vindskier. Stakitten og våningshuset må også skrapes og males, samt at mosen må vaskes vekk fra taket.

Så her er det mer enn nok å gjøre for alle som ønsker å komme på besøk!

Videre er Thomas Hylland Eriksen død, mannen som lærte meg om biokulturelle koblinger, eller koblingene mellom natur og kultur. Moderne mennesker tror natur og kultur er separate enheter, akkurat som de tror livet er separete enheter innenfor sonene jobb-bolig-fritid, men slik er det da ikke. Er ikke kulturen koblet opp mot naturen, da dør den, hvor jeg i kjølvannet av Eriksens innsikter, har dokumentert et vell av brutte biokulturelle koblinger i Grythengen, hvorav flere av dem er helt essensielle, for i det hele tatt å opprettholde den vestlige sivilisasjon!

Den umisteligeThomas Hylland Eriksen (1962 – 2024)

Det er skremmende å tenke på at Eriksen døde bare litt eldre enn meg selv! Så da begynner man virkelig å kjenne på at man har det travelt. Ikke bare det at jeg skal avslutte Grythengen, Norge og den vestlige sivilisasjon, men vi ønsker også å ta med oss historien vår til Nouvelle-Aquitaine i det sør-vestre Frankrike, for å starte opp igjen den vestlige sivilisasjon der. Fordi dette er det kun vi som kan gjøre, da det kun er vi som forstår hva den vestlige sivilisasjon består av. Å begynne på igjen i Norge, er nok umulig, da for mye er ødelagt og det norske folk har gått i oppløsning. Vi holder dog en liten knapp på Skjolden, nå på tampen👌