Skip to main content

Nesten 9000 trearter er truet

Så ille står det til med trærne i Amazonas
Det står verre til med verdens regnskoger enn forskerne hadde fryktet. Det viser en ny internasjonal studie.

Forskningen viser at minst 36 prosent – og kanskje opp mot 57 prosent – av treartene i Amazonas holder på å bli utryddet. Hvis man skal følge kriteriene til rødlistene til IUCN (International Union for Conservation of Nature), er de nå globalt truet.

Årsaken er at mennesker feller trærne og gjør om millioner av hektar med regnskog til landbruksområder.

Fortsetter vi slik, vil det ifølge en av forskerne bak den nye studien ikke være mye regnskog igjen om 50 til 100 år.
Min barndoms "jungel" etter Olterudelva i Øverskreien

May the forest be with you:

"Noen ganger er verden nesten like spennende i virkeligheten som på film. Som når man leser om skogens skjulte kommunikasjonssystem – at det under jord og blåbærlyng finnes et nettverk av sopptråder som knytter sammen trær og planter slik at de kan kommunisere. Ja, kommunisere. Forskere lærer stadig mer om dette tette samarbeidet mellom sopp og røtter som kalles sopprot, som vi faktisk finner hos 90% av alle jordas planter.

En sak er at dette lykkelige samlivet hjelper planter å vokse, gjennom at soppen overfører vann og plantenæring fra jorda. Det har vært kjent lenge.

Men sopp-nettverket kan også varsle om fare. Slik barneskolen sender epost til foreldrene på trinnet om at nå er det funnet hodelus i klasse 6b, eller Folkehelsa varsler på nett at nå har årets influensa kommet, kan en syk eller angrepet plante sende kjemiske signaler gjennom nettet for å si «pass på – brysomme saker på vei!»

I et finurlig konstruert studie ved universitetet i Aberdeen, sådde Professor David Johnson bønner og lot noen av plantene utvikle sopprot, mens han forhindret det hos andre. Dernest stoppet han muligheten for signaler gjennom luften ved å pakke inn plantene i spesialposer, som ikke slapp signal-molekyler gjennom. Neste skritt var å la bladlus få spise på enkelte av plantene. Det viste seg da at planter som ikke var blitt tygd på, men som hadde hatt kontakt med den angrepne planten gjennom sopp-internettet, hadde utviklet forsvarsstoff mot bladlusangrep. De isolerte plantene hadde ikke gjort det. Heftig, hva!?

For å vende tilbake til skogen, der Dr. Suzanne Simard ved universitetet i British Columbia forsker på «skogens internett». Hun har vist at trær kan sende karbon mellom seg under jorda. Hun mener de eldste og største trærne i skogen, «Mother trees», hjelper de unge treplantene gjennom den første kritiske fasen i livet med å sende matpakker gjennom skogens internett. Kall det Wood Wide Web, om du vil.

Minner dette deg om noe? Science ficion-filmen Avatar, kanskje? Der alle trær er forbundet med hverandre gjennom en slags nervetråder og utgjør en enhet. For å sitere sjefsforskeren i filmen, karakteren Grace Augustine, som spilles av Sigourney Weaver:

«What we think we know - is that there's some kind of electrochemical communication between the roots of the trees. Like the synapses between neurons. (…) It's a network - a global network!»

Her treffer filmskaperne usedvanlig godt på noen biologiske poeng. Og som i filmen, mener også Dr. Simard fra Universitetet i British Columbia at hogst av de store, gamle trærne i skogen i Canada har konsekvenser for skogen rundt. Her kan det ligge mer fantastisk kunnskap skjult.

Vi som digger sci-fi og fantasy går nå og venter på en ny storfilm: «Star Wars: The Force Awakens». Ikke vet jeg om trær og skog vil være tema der. En Yoda-slektning med farge av kraftig sjøsyke er kanskje det beste vi kan håpe på når det gjelder grønnskjær i det filmuniverset.

«Impossible to see the future is», i følge Yoda. Joda, for så vidt. Men om han hadde vært på klimakonferansen i Paris og sett dagens avanserte klimascenarier, eller lest seg opp på siste nytt om skogens internett, ville han kanskje moderert seg litt. For noe kan vi si om framtiden: At vi mennesker trenger skogen for å leve her på kloden. Og at skogen og naturen er langt mer sinnrikt sammensatt enn vi fatter. Derfor gjør vi lurt i å ta godt vare på den, om vi vil unngå å havne i de kjipeste fantasy-variantene av framtiden. May the forest …eh… force be with you."

Comments

Popular posts from this blog

Feiende flott trapp i en fart

Når de som skulle ha støttet har sviktet, er det godt å vite at ikke Wikimedia-fellesskapet har det. Rørende er det hvordan de oppretter mappesystemer over bildene mine fra Holmstadenga og Grythengen og andre steder, og ellers legger dem i alle relevante mapper. Dette er mye jobb, og man føler stor takknemlighet over å bli tatt slik på alvor av mennesker man ikke kjenner.
Virkelig inspirerende er det, og dette oppmuntrer til å ta mange flere bilder fra grenda mi. Den dagen Holmstadengen har falt ned og blitt til jord, og Grythengen er solgt til fremmede fordi jeg ikke orket mer av all motstand og fiendskap, tipper jeg noen omsider vil vite å verdsette min innsats.

Riktig fint ville det vært hvis man også fikk inn noen fotografier som er over 70 år gamle, som er utløpsdatoen for åndsverk i Norge.

Raknehaugen og våre slektsgårder

På Toten råder omtrent samme grad av toleranse som under Taliban i Afghanistan, hvor enhver som ikke underkaster seg drømmen om Subeksurbania* er en kjetter og må steines eller utstøtes av det gode selskap. F.eks. er det blasfemi å hevde at slektsgårdene er våre fedrealtre og skal få ligge i fred i kulturlandskapet, lik gravhaugene. Man ribber ikke fedrealtrene og plyndrer ikke gravhaugene, fordi da mister de sin funksjon og sitt innhold!
Grunnen til at det er slik skyldes et dypt hat til vår rurale arv, fordi denne ikke kan forenes med de subeksurbane idealer. Trist, men sant😰


*Så langt jeg kan se etter søk på flere søkemotorer er begrepet Subeksurbania eller Subexurbania ikke tidligere benyttet, og må derfor anses som en ny betegnelse eller et nytt ord. Ordet Subexurbania eller Subeksurbania, motsatsen av Narnia, ble skapt i mitt hode søndag 17. juni 2018, og første gang benyttet i denne tekst 19. juni 2018.

En anti-autonom og anti-rural kultur

Hva er dette? Ja, det lurer jeg jammen på. Teknisk sett er det vel et pumpehus, men det er også noe langt mer, noe jeg ikke fatter. Aldri har jeg følt på slik en ondskap som hos dette huset, så det må være et ondskapens hus, kanskje et åndenes hus? Bor det en Nazgûl der inne? I alle fall føles det slik, som om her holder til en ondskapens vokter, da innvollene vrenges når man nærmer seg det. Dette er ondskap. Saurons øye. Et tempel for Servoglobus.

Trist var det at dette her skulle erstatte velkomstsportalen for grenda til Totenåsens apostel, grenda hvor reformasjonen slo ut i all sin prakt. Johan Solhaug skrev i sine memoarer at det var en mørk tid i Øverskreien før Magnus J. Dahl kom vandrende over åsen. Men nå har et annet mørke inntatt denne grenda, en mørk ondskap jeg aldri tidligere har erfart noe annet sted i verden. Jeg fatter ikke hva det er, bare at det er ren ondskap som må bekjempes med nebb og klør, og de som ikke er med meg er mot meg.

Oppe på tunet er det som om to kref…