Even Helmer Holmstad (født 4. september 1874, død 1943)

Nedenfor er det noen feil, skal derfor etter hvert fikse denne artikkelen om oldefar, nå som det går mot 150-års jubileet hans. Bl.a står at Helmer var kjøpmann i Olterud landhandleri, det var han ikke, da landhandleriet på denne tiden lå i 1. etasje til kårhuset på Olterud gård. Videre står at Helmer satte opp våningshuset i Grythengen, det gjorde han heller ikke, da dette var Herman, hans far, som under byggeperioden bodde i rommet i størhuset, sammen med sin Mina. At vi ikke har et fotografi av våningshuset til Herman, fra før bestefar "restaurerte" det på begynnelsen av 1950-tallet, er trist😢

Videre vet vi nå at Even Helmer ble født i Holmstadeie Vestby, som vi med stor sikkerhet kan anta at lå på oversida av Nygardsæterbruvegen, hvor vi sannsynligvis finner ruiner etter dette stedet. Holmstadeie Vestby ser ut til å ha blitt til en del av hva som nå kalles Storenga, som nok ble etablert samtidig med at det da ble bygget ny låve i Holmstadengen, trolig alt sammen etter initiativ av M.J. Dahl.

(Nb! Det ble bygget ei potetløe i Holmstadengen på 1940-tallet, denne kan ha blitt bygget over ruinene av Holmstadeie Vestby.)

Helmer kan ha lidd av parkinson, bl.a. hadde han vanskelig for å svelge, bestemor kalte dette for en (uff, hva var det igjen?) i halsen, må spørre gamlefar igjen om hva hun kalte det? Uansett var det gamle Fosmo som diagnostiserte ham, hvor han gav ham beskjed om at; "Nå må du gjøre deg beredt til å møte din skaper". Gamle Fosmo var far til seinere Otto Fosmo.

Svar: Det oldefar led av i halsen, var et ord som begynner på bull..., men far husket ikke hele ordet.

Vi kan også anta at mølla til Herman ble satt opp igjen ved Skreia stasjon, hvor Even Helmer her etablerte seg med nytt landhandleri i ei næringsklynge, sammen med sin bror Johan Albert (snekkeri) og M.J. Dahl (forlag). Disse tre herrene kan vi da anta at ankom næringsklynga si med stassleden i Grythengen, om vintrene.

Nei, Even Helmer og Johan Albert holdt til på andre sida av vegen for Skreia stasjon!

PermaLiv.MyPortfolio.com: Even Helmer Holmstad, Johan Albert Solhaug og M.J. Dahls næringspark på Skreia

Videre vet vi nå at Even Helmer tilbrakte barndommen under en forferdelig, sadistisk lærer i Olstad grendeskole, hvilket nok var mye av grunnen til at han seinere ble en slik dedikert søndagsskolelærer.

En del av teksten til Martin Kløvrud nedenfor, i minneordet etter oldefar, mangler. Fint hvis noen kan finne dette, og sende det til min far.

Personlig synes jeg vi bør holde en minnemarkering over oldefar ved ruinene i Holmstadeie Vestby, i 2024.

***

Dette ble det ikke noe av, jeg glemte det, i likhet med bursdagen til gamlefar og bryllupsdagen vår! Men kom på det i dag, søndag 10. november 2024, hvor det er farsdag. Dette fordi vi gikk tur til Nygardsæterbrua, hvor jeg fortalte om Even Helmer og Holmstadeie Vestby til kona og minsta. Elina og Rebecca gikk en tur for seg selv, så jeg får se om jeg får tatt med storesøster en dag også. Minsta var imponert over alt jeg kunne, om kua som falt gjennom Nygardsæterbrua med mer. Gamlefar og Petter-Kari kommer også i dag, til geite-killing-gryte, så vi får kombinere farsdagen med en noe forsinket 150-års feiring for Even Helmer. Født 50 år etter Hans Nielsen Hauges død, eller et jubelår.

Fra lokalhistorie-wikien

Even Helmer Hermansen Holmstad (født 4. september 1874, død 1943) var gardbruker og landhandler i Skreien i Østre Toten kommune. Han var sønn av husmann Herman Evensen Fossemøllen (1839-1919) og Marie Andersdatter Holmstad (1843). Helmer Holmstad vokste opp i Grythengen nær morens barndomshjem på garden Holmstad og stiftet senere sin egen familie der.

Han giftet seg med Dina Ottilie f. Røise (kalt Tilla), og de fikk flere barn. Blant disse var Harald Holmstad, som senere ble landhandler som sin far, og Markus Holmstad, som skulle bli storbonde på garden Hammastad i Vestbygda. Den unge familien bygget nytt våningshus i Grythengen. Dette sto klart i 1903, og forklarer antakeligvis hvorfor Helmer Holmstad står oppført på flere ulike bostedsadresser i perioden rundt århundreskiftet; Olterud, Rødningsbyeie og Skreiens bedehus.

Våningshuset Helmer satte opp like etter århundreskiftet, som en staselig sveitservilla, sammen med sin far og bror. Han fikk leve hele sitt liv her som stolt kulturbærer av sitt ferdealter, under Bedehuslandet, som var vårt lands gullalder, ikke minst her i grenda.

-Wikimedia. 

Det vakre stabburet etter Helmer ved tunet på Gryteengen, ferdigstilt i 1920.

Helmer Holmstad var landhandler blant annet på Otlerud landhandleri. Da Balke Handelsforening i 1924 ble oppløst og omdannet til A/S Handelslaget, Skreia, med nytt styre, satt han i dette styret.

Tidligere Olterud landhandleri, hvor Helmer Holmstad var kjøpmann.

Nei, det var han ikke! Dette ble bygget mye seinere, landhandleriet lå i 1. etasje i kårboligen på Olterud gård.

Sammen med fetteren August Holmstad (f. 1874) og broren Johan Solhaug (1880-1952) var Helmer Holmstad en av drivkreftene for at Fellesmisjonen (grunnlagt av Magnus J. Dahl) fikk solid fotfeste i Skreien. Helmers kone Tilla var søsteren til Johans kone Inga (f. Røise), og disse tre ekteparene tilbrakte mye tid sammen - særlig i arbeidet med Fellesmisjonen. Allerede i 1912 kom Helmer Holmstad med i styret i Fellesmisjonen, og fikk vervet som kasserer. Denne oppgaven skjøttet han i omtrent 30 år. Han var også formann i Skreiens misjonsforening. Sammen med sin kone Otilie hadde han et hjem der både predikanter og andre troende venner alltid var velkomne.

Leif Brennsæter i Brennsætra kjørte tømmer med Helmer Holmstad på Totenåsen i sin ungdom, og han minnes Helmer som en munter og hyggelig mann.

Tidligere Skreiens bedehus, hvor Helmer også bodde en periode.

Helmer Holmstad ble gravlagt 25. mars 1943 på Hoff kirkegard.

Kilder og litteratur

• Med Guds ord blant hverdagsmennesker - Fellesmisjonen 100 år 1899 - 1999.
• Tollersrud, Kristian: «Landhandlere og kjøpmenn i Østre Toten», i Totens bygdebok III, Gjøvik 1968, s. 638 og 643.
• Helmer Holmstad i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1897-1909 (far) fra Digitalarkivet
• Helmer Grythengen i folketellinga 1910 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
• Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital utgave på bokhylla.no, s. 458.
• Opplysninger fra Anngerd Østby (f. Holmstad).
• Slekta etter Herman Evensen Fossemøllen ligger her, ned mot venstre hjørne. Slektstavla er satt sammen av Herman Nettum.

Minneord over Helmer Holmstad i Evangeliets kraft 30. mars 1943

Så har du stridt den gode strid, fullendt løpet og bevart troen. Vi ønsker deg hjertelig til lykke med kronen. I Helmer Holmstad er en meget avholdt og elsket bror blitt hentet fra oss, 68 år gammel. Vi var jo forberedt på at han når som helst kunde få hjemlov, men likevel kom det rent for brått. Søndag den 14. mars kl. 21 kom reisebudet.

Vi har i ham mistet en trofast venn og bror innen Fellesmisjonen, og han vil bli dypt savnet. Han kom i ung alder til liv i Gud og har gjennom disse år tatt imot tukt og trøst av Gud, så han ble til det som en av hans sønner så treffende uttalte: "Han far var en virkelig kristen." Som kasserer og styremedlem i Fellesmisjonen i ca. 30 år er han blitt respektert for sin korrekte og ærlige framferd. Misjonens styre, predikanter og venner vilde nok så gjerne få bringe ham sin dyptfølte takk og anerkjennelse for trofast og kjærlighetsfull aktivitet i disse mange år.

Som formann i Skreiens misjonsforening... (mangler videre tekst, er takknemlig hvis noen kan sende meg denne!).

I hans hjem har venneflokken hatt mange velsignede stunder som vi sent vil glemme. For predikantene har dette hjem vært et lunt og velsignet tilholdssted hvor vi fikk nyte Helmers og hans etterlevende hustru Otilies hjertelige omsorg og forpleining.

Til tross for at Helmer i lengere tid har vært nokså svak og for det meste har hatt plass i gyngestolen og no til sist i ca. 5 uker har måttet holde sengen, så fant vi ham alltid smilende og tilfreds med tilskikkelsen. Han var gla i sin Frelser og hadde intet imot å få flytte inn til sin Herres glede. Velsignet var det en av de siste kveldene å få lese Guds ord og be sammen med ham, hvoretter han også selv deltok i sangen:

Så ta da mine hender og før mig frem, inntil jeg salig ender i himlens hjem. Jeg kan ei gå alene, enn ei ett fjed, hvor du mig fører ene, jeg følger med.

Dette var torsdag kveld, og søndag kom Jesus og sluttet hans skjelvende hender i sine. Han gikk frimodig inn til hvilen, glad ved tanken på å få møte sin hustru og datter og sine fire staute sønner igjen i herligheten, når også deres dager her på jorden er omme, og han vil nok ikke bli skuffet i sitt håp. Han har etterlatt seg et godt eksempel som er vel verdt å etterfølge både for unge og eldre kristne venner. Og vi gjør vel imot oss selv ved å etterfølge hans tro.

Som gårdbruker var han meget driftig og innsiktsfull og skjøttet sin gård på en mønstergyldig måte. Som skogsmann var han også vel benyttet, idet han i ca. 30 år sto som medlem av allmenningens styre, i hvilken tid han også var allmenningens kasserer.

Helmer Holmstad var en stille og bramfri skikkelse som aldri ønsket å gjøre seg bemerket, hvorfor han også ble avholdt og respektert som få. Personlig har jeg mye å takke Helmer for, han har vært meg til stor hjelp og oppmuntring like fra jeg ble omvendt, så jeg vil alltid komme til å minnes ham med takk og dyp aktelse. No er hans plass tom, og vi savner ham sårt.

Uvilkårlig må vi spørre: Mon hvem Gud kan få dannet til å innta hans plass? Størst blir selvfølgelig savnet for hans hustru og barna og barnebarna, han var jo så kjær og må dere, hans kjære som står igjen, ikke sørge som de der ikke har håp, ti såre nær er gjensynets morgen.

Så vil vi si deg takk, kjære bror, fordi du var så trofast og god mot oss. Du har vist oss at det går an å være en virkelig kristen.

Velsignet være ditt minne!

M.K. (Martin Kløvrud)

Bjørka Even Helmer Holmstad fredet ved Valbydalen.

***

Kommentar:

Tenk det, å ha et djupfolk. Kanskje finnes det håp for russerne? Det gjør det ikke for oss. Djupfolket her forsvant sammen med min oldefar og hans generasjon. Russerne derimot, har ikke brutt forbindelsene til fedredypet. Den russiske jorda er dyp, meget dyp, og deres røtter er dype og intakte.