Tuesday, December 23, 2014

Sigmund Kvaløy Setreng: En naturfilosofisk høvding med røtter fra Øverskreien

For et par uker siden ble jeg stoppet i Gjøvik av en øverskreiing som hadde fulgt meg på Permaliv over lengre tid. Jeg hadde aldri snakket med han før, men kunne erindre å ha truffet ham. Han kunne fortelle at han satte stor pris på mitt engasjement, og at han hadde fattet interesse for InnGruppe-Demokratiet til Terje Bongard, som jeg er proponent for. Faktisk hadde han bestilt Bongards bok Det biologiske mennesket, som han hadde mottatt i postkassa kun noen dager forut.

Selv hadde han fått interesse for økofilosofien på 1990-tallet, etter å ha sett et TV-program om Sigmund Kvaløy Setreng. Hans far hadde hatt Sigmunds far som lærer på Stange skole, og jeg forstod det slik at hans far også hadde vært barndomskamerater med Sigmund. Han hadde nå lest alle bøkene til Setreng, og sa at jeg bare kunne stikke innom for å låne dem.

Det er hyggelig å oppleve at ens arbeid blir satt pris på. Selv ble jeg først kjent med Setreng i forbindelse med hans død og en nekrolog i Harvest, som kan leses her.

Men jeg visste ikke om hans tilknytning til Øvre Skreien eller Øverskreien, hvor jeg selv har vokst opp. I etterkant kom jeg til å huske at min far også hadde hatt en Kvaløy som lærer på barneskolen, og det viste seg at dette var Sigmunds far. Jeg husker min far har nevnt ham flere ganger som en streng men god lærer. F.eks. husker jeg min far fortalte at Kvaløy hadde forklart at i framtida kom man kun til å ha en varmeovn på veggen med en bit radioaktivt uran i, som ville gi nok varme for hele livet. Dette hørtes nok fantastisk ut i en tid hvor hugging av vinterveden var et stort arbeid.

Selv flytter jeg snart tilbake til Øverskreien for en periode med min familie, før vi flytter inn i et natursamfunn. Jeg har laget et lite forslag for hvordan vi kan bli boende, men regner ikke med at dette får gjennomslag. Allikevel, å møte en forhenværende øverskreiing som uttrykker så sterk sympati med mitt arbeid, og kunnskapen om Sigmund Setreng, gjør så jeg gleder meg til å flytte tilbake for en tid.

Skulle det skje at jeg blir møtt med forståelse for mitt behov for å være omgitt av harmoni og helhet, eller hva Christopher Alexander kaller "A QUALITY WITHOUT A NAME", kommer nok Permaliv i framtida til å få et atskillig mer lokalt preg og fokus. Kanskje kan jeg til og med innlede et samarbeid med Totens Blad?

Utsyn opp mot Totenåsen. Øvre Skreien ligger til høyre for skaret som leder inn mot Torsetra. Sigmunds far bodde så vidt jeg har forstått ikke langt fra Nordås.

Jeg regner med at min familie blir boende noen år i Øverskreien, før det bærer videre til øya Sekken, hvor det ser ut til at Norges første natursamfunn kommer.

Foto: Naviana

Dessverre ble jeg for seint klar over den nye boka om Setrengs tenkning som ble lansert i forbindelse med hans bortgang, til at den blir liggende under juletreet i år. Men den er en selvskreven bursdagsgave. Den ser ut til å være en svært fin innføring i Setrengs filosofi.

Boka kan bestilles fra Naturveiviseren.

"Elvetid handler om Sigmund Kvaløy Setreng sitt filosofiske arbeid, politiske engasjement og kunstneriske mangfold. I nært samarbeid med Sigmund og hans kone Kirsten har redaksjonen ved Bjørn Tordsson, Olaf Henke, Atle Tellnes og Inga Dansberg arbeidet med å skape en bok som gir innsyn i forfatterens og kunstnerens livslange engasjement for natur og menneske.

I sin økofilosofi er Sigmund Kvaløy Setreng mer radikal enn de fleste miljøtenkere. Mange håper at økonomisk vekst, sterkere miljøkontroll, bedre teknologi, internasjonale avtaler og mer forskning skal lede oss ut av krisen. Setreng viser tvert i mot hvordan vår samfunnsstyring, vår tenking og vitenskap må lede til krise. Dette fordi vi stadig forveksler to forskjellige former for mangfold - naturens organiske, foranderlige kompleksitet med maskinens mekaniske, statiske komplikasjon. Krisene oppstår fordi vi behandler naturen - og samfunnet og dets mennesker - som om det dreier seg om noe maskin-liknende, i stedet for å føye oss etter naturens rytmer. Filosofisk sett dreier det seg om å forstå den levende, dynamiske tiden som grunndimensjon, ikke det statiske matematisk beregnelige rommet."

No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...