Grythengen strakk seg ned til Linna, Solhaugjordet er Stabbursjordet, og Olterud sag ble etablert i Grythengen på initiativ av Herman Evensen Fossemøllen i 1885!

I dag er det ikke igjen ei fille av Grythengen, alt er revet fra hverandre og gravd i stykker, kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, har endt opp som et suburbant ødeland😢

Vi stikker til Frankrike, dette er nesten helt sikkert, det eneste som kan få oss til å bli i Norge, er en vidunderlig urban landsby i dragestil i Skjolden, samt en full stans i og demontering av all vindkraft. Vi gidder ikke å leve i et slikt møkkaland, hvor man hverken er i stand til å ivareta kulturarv, kulturlandskap eller naturlandskap.

Uansett, alt dette var svært godt å få vite til 150-års jubileet vårt i 2025!

Bestill fadografiet fra vedskålen i Grythengen her:

Fire wood splitting with ax. Stock-bilde | Adobe Stock

Dette er det rareste, det viser seg at Solhaug ikke ble skilt ut fra Grythe, men Grythengen! Så Grythengen strakk seg ned til Linna, hvor Grythågån og Grythenghågån var det samme, hvor en liten tarm av Grythågån ble tilbake som Grythenghågån, etter at Solhaug ble utskilt. Høgtun, som Johan Albert bygde opp og hvor kontorene og hvilerom er for IDT i dag, ligger da i Grythengen!

Olterud sag, som ble etablert i 1885, som et sameie av 8 personer, er da også bygget opp i Grythengen, hvor det da selvsagt er Herman Evensen Fossemøllen, som tok initiativ til denne!

Solhaug-jordet var et jorde i Grythengen. Med så fine jorder, er det nokså sikkert at Grythengen var det opprinnelige Grythe.

Ah, selvsagt, Solhaug-jordet var Stabburs-jordet, slik at Stabbursjordet var kjempestort, og strakk seg helt ned til Grythågån/Grythenghågån!

Grythe-jordet, som i dag er et stort, flatt jorde, var bare myr, småteiger og steingjerder, da Johan Albert overtok dette i 1917. Det var Johan Albert og Halvard Solhaug som drenerte og flatet ut Grythe-jordet, hvor det var de som la opp den store steinrøysa bortenfor Holmstad-bekken!

Da jeg tok dette bildet etter at vi kom hit i 2018, trodde jeg det var vi fossemøllinger som hadde lagt opp denne steinrøysa opp gjennom århundrene, hvor vi hadde slitt og trellet som husmenn under Grythe.

Men vi kom da hit ned fra Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen i 1875, og har aldri vært husmenn under Grythe!

Denne steinrøysa var det Johan Albert og Halvard Solhaug som la opp, da de drenerte og flatet ut Grythe-jordet, etter at Johan Albert kjøpte resten av jorda under Grythe i 1917 av Even Grythe.

Det finnes forresten en stor bunke brev og dokumenter fra våningshuset på Grythe, som går helt tilbake til midten av 1700-tallet, da Nils og Eli Grythestuen var husmenn i Grythengen. Disse bør skannes og digitaliseres!

Bestill fadografiet av denne flotte steinrøysa til Johan Albert og Halvard her:

mossy stone pile in the forest Stock-bilde | Adobe Stock

Jeg så at dokumentasjons-senteret til Mjøsmuseet er åpent hver dag nå, så nå som jeg har så mye jeg skal ha dokumentert, må jeg se til å omsider få kommet meg innom der en dag!

Tenk at Stabbursjordet har vært nesten like stort som Holmstadjordet, ja, jeg fatter det ikke!

Men nå er snart de grønne enger borte, da alt må plantes til med trær, ellers går det ikke å leve her, da alle vil være her, selv om det bare er vi som har noe å gjøre her. Men nå får vi ikke gjort noenting, vi som har noe her å gjøre, annet enn å plante trær, men dette vil vi ikke, hver eneste granplante jeg setter ned i vollen, er som å stikke nåler inn i hva som aller kjærest for meg er.

Bare fordi folk ikke forstår at det er forskjell på Grythengen og Houston, eller eiendomsretter og grythengretter.

Så sjuende generasjon Ovren Mikkelson ble den siste i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer.

Bestill fadografiet fra Stabborsjordet her:

sheep in the grass Stock-bilde | Adobe Stock